kransalger

Kransalger er en klasse innenfor grønnalgene som utviklingshistorisk forbinder grønnalger med moser og høyere planter.

De fleste lever i ferskvann og noen få i brakkvann. Kransalgene har en særpreget bygning som kan minne noe om snelleplanter, og består av langstrakte hovedskudd med regelmessige kranser av kortskudd. Algene blir flere desimeter høye og vokser på bløt bunn forankret i underlaget med rotlignende tråder (rhizoider).

Ofte avgir algene en karakteristisk ram lukt. Mange arter er knyttet til kalkrike sjøer der de kan danne tette bevoksninger. Algene kan være innsatt med kalk, noe som gjør dem skjøre i tørket tilstand, men godt oppbevart i fossilt materiale. Plantene kan derfor danne betydelige kalkavsetninger.

Kjønnet forplantning skjer ved oogami. Eggceller dannes i oogonier og sædceller i antheridier som begge har en særmerket bygning og er synlige for det blotte øyet. Etter befruktningen utvikler eggcellene seg til en oospore, som ofte har en mørk farge.

Kransalgene er en gammel gruppe med en konservativ morfologi som har endret seg lite gjennom millioner av år. De eldste fossile oosporer, såkalte gyrogonitter, er funnet i sedimenter fra silurtiden for cirka 400 millioner år siden.

I dag er kransalgene en forholdsvis liten gruppe med i alt cirka 100 arter fordelt på 6 slekter, alle i samme familie, Characeae. I Norge er kransalgene representert med fire slekter, hvorav Chara er den største, med mer enn 10 arter i ferskvann og brakkvann. Slekten Nitella er representert i kalkfattige vann og vassdrag, mens arter av Tolypella og Lamprothamnion vokser i brakkvann.

Mange av kransalgene er truede arter som er meget sjeldne og utsatt for å bli utryddet ved forurensning. Blant annet er det vist at kransalger forsvinner når fosfatinnholdet i vannet blir for høyt. Av de 24 artene av kransalger som er påvist i Norge, er 21 ført opp på rødlisten over truede arter.