Curling

Curling. Bane med stein. Steinene settes fra fotlinjen bak det ene huset og sendes mot det andre huset. I neste omgang spiller man tilbake til det første huset.

Av /Store norske leksikon ※.
Curling

Curling. Det norske herrelaget vant gullmedaljen under OL i Salt Lake City 2002 ved å slå Canada 6–5 i en spennende finale. Den norske skipen Pål Trulsen har her nettopp satt en stein, som kostes frem mot målet av lagkameratene Bent Ånund Ramsfjell (i midten) og Flemming Davanger. Sistemann på laget var Lars Vågberg, reserve var Torger Nergård. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Fra 1. utgave av Aschehougs leksikon (1906–13).

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Curling er et presisjonsspill på is mellom to lag à fire spillere der man prøver å plassere spesielle curlingsteiner nærmest mulig midtpunktet i et målområde ved å sende de glidende bortover isen.

Faktaboks

Uttale
kˈø:liŋ, norsk utt. kˈø:rliŋ
Etymologi
av engelsk ‘bevege seg i spiral, krølle’

Curling var opprinnelig et utendørsspill på elver, innsjøer eller naturisbaner, som konkurranseidrett spilles det nå utelukkende innendørs.

Utstyr

Steinene har sirkelrundt tverrsnitt og er laget av granitt, flatslipte på undersiden og forsynt med et håndtak. De er høyst 19,96 kg tunge, 91,4 cm i omkrets og 11,4 cm høye. Spillerne har sko med en spesiell glisåle på den ene foten. For å børste isen foran steinene benyttes langkoster, tidligere også en slags sopelimer.

Bane

Banen er 44,5 m lang og 4,75 m bred med et målpunkt (tee) i hver ende. Målpunktet er omgitt av en blå og en rød hjelpesirkel, som danner et målområde med diameter 3,66 m, kalt bo eller hus. Langsetter banen og gjennom begge målpunktene går en midtlinje, og i hver ende av banen er det fire tverrlinjer. Disse er fotlinjen 3,66 m bak tee, hvor det er plassert en fotstøtte (hack), baklinjen som tangerer huset i bakkant, kostelinjen som går gjennom tee, og hogglinjen 6,4 m foran tee. Avstanden fra fotlinjen til motsatt tee er 38,4 m.

Spillet

Steinene spilles (settes) fra fotlinjen mot motsatt tee ved å sparke fra mot fotstøtten og gli fremover på glisålen mens man holder på steinen. Den må slippes før spilleren når nærmeste hogglinje ca. 10 m unna, samtidig gis den en rotasjon med håndtaket (curl). Dette gjør at den går i en bue mot målet, særlig på slutten, da avdriften blir større jo langsommere steinen beveger seg. For å regulere fart og avdrift kan én eller to medspillere koste banen foran steinen. Opprinnelig kostet man for å fjerne snø fra isen utendørs, senere oppdaget man at kostingen også varmer opp isen slik at friksjonen blir mindre og steinen glir lengre og får en rettere bane. Kostingen må avsluttes ved kostelinjen. Steiner som ikke når frem til neste hogglinje, fjernes fra banen, det samme skjer med steiner som berører sidelinjene eller helt passerer baklinjen.

En viktig del av spillet er å slå vekk motstanderens steiner, samt å plassere guard-steiner foran egne steiner i målområdet for å gjøre det vanskelig for motparten å slå dem ut. Guard-steiner som ligger utenfor målområdet, kan ikke slås bort av motparten før de fire første steinene i hver omgang er spilt.

Spillet er delt opp i omganger. I hver omgang setter spillerne to steiner hver, vekselvis med motstanderne, altså 8 steiner per lag og 16 steiner i alt. På hvert lag er en av spillerne kaptein (skip). Skipen er den eneste som får oppholde seg i målområdet, hvor han/hun dirigerer setting og kosting. Skipen er også den eneste som får koste bak kostelinjen, f.eks. foran motpartens steiner for å få dem til å gli lenger forbi målet og helst over baklinjen og ut av spillet. Lagets viktige siste stein i hver omgang settes som regel av kapteinen, men spillerrekkefølgen er valgfri så sant den samme rekkefølgen benyttes gjennom hele kampen. Når skipen spiller, overtar en reservekaptein (viseskip) hans plikter og rettigheter.

Poengberegning

Når omgangen er slutt, og det ligger steiner i (det vil si minst berører) huset, tildeles poeng til det laget som har steinen nærmest tee. Laget får ett poeng per stein som ligger i huset og nærmere tee enn motpartens beste stein. En omgang kan derfor ende fra 1–0 til 8–0 for ett av lagene. Ligger det ingen steiner i huset, eller det ikke er mulig å måle hvilket lag som ligger nærmest tee, ender omgangen 0–0 (blankt). Det tapende lag får fordelen av å sette siste stein i neste omgang, ved blank omgang spiller samme lag også siste stein i neste omgang.

Kampene går over 10 omganger og vinnes av laget med flest poeng sammenlagt. Har det ene laget fått en ledelse som ikke kan hentes inn, avsluttes kampene ofte tidligere. Ved uavgjort spilles ekstraomganger til et lag vinner.

Historikk

Curling regnes tradisjonelt å ha oppstått i Skottland på slutten av 1400-tallet, men kan være innført dit fra kontinentet, hvor lignende spill er avbildet på nederlandske malerier. Det var opprinnelig en utendørs fritidsbeskjeftigelse med flate natursteiner, men kom etter hvert inn i fastere former med regler og klubber. Spillet ble introdusert i Canada rundt 1800.

Grunnlaget for dagens regler ble lagt 1838 da Grand (senere Royal) Caledonian Curling Club ble stiftet i Edinburgh, og denne klubben var øverste styringsmyndighet i curling til 1960-årene. Den første internasjonale kampen ble spilt 1884 mellom Canada og USA. Nå spilles curling i mange verdensdeler. Utbredelsen er særlig stor i Canada, men også USA, Skottland, Sveits og Sverige er store curlingnasjoner.

I Norge ble curling spilt første gang i 1870-årene, men gjennombruddet kom ikke før 1954, da det ble dannet klubber både i Oppdal og Oslo. Norge har fra 1980-årene etablert seg som en av de ledende curlingnasjoner, og våre fremste spillere har vært Eigil Ramsfjell, Dordi Nordby, Pål Trulsen og Thomas Ulsrud.

Organisering og konkurranser

Curling 1924
Curling var oppvisningsgren under det første vinter-OL i Chamonix i 1924.
Av /gallica.bnf.fr / Bibliothèque nationale de France.

Det internasjonale forbundet, World (opprinnelig International) Curling Federation (WCF), ble stiftet i 1966. Det har 45 medlemsland (2010).

Årlig arrangeres det VM for menn fra 1959 (offisielt fra 1968), VM for kvinner fra 1979 og EM for begge kjønn fra 1975. Også VM mixed double (én kvinne og én mann per lag) fra 2008 og EM mixed lag (to kvinner og to menn per lag) fra 2005. Curling er olympisk idrett fra 1998 etter å ha vært oppvisningsidrett i OL 1924, 1932, 1988 og 1992.

En variant som særlig er populær i Tyskland og Østerrike, eisschiessen, ble demonstrert i OL 1936 og 1964. Her brukes lettere, kjegleformede treskiver med jernbeslag som sendes mot et mål eller sendes lengst mulig. Dette kan også spilles på bart underlag, for eksempel asfalt.

Man konkurrerer også i individuell curling, såkalt figurspill, hvor man skal utføre bestemte oppgaver som gir poeng, for eksempel treffe andre steiner, legge steiner inn i huset eller legge opp guard-steiner.

Norges Curlingforbund ble stiftet 1956 og hadde i 2003 cirka 2700 medlemmer. NM i lagspill og individuelt er arrangert fra 1957, for kvinner fra 1980, i mixed lagspill (to menn og to kvinner på laget) fra 1972. Også seriespill for lag fra 1981, hvor eliteseriene for menn og kvinner er høyeste nivå.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg