Johan Grøttumsbråten

Faktaboks

Johan Grøttumsbråten
født:
24. februar 1899, Sørkedalen i Aker (nå Oslo)
død:
21. januar 1983, Oslo

Johan Grøttumsbråten idet han passerer mål som vinner av 18 km under verdensmesterskapet i tyske Oberhof 1931.

Grøttumsbråten, Johan
Av /※.

Johan Grøttumsbråten var en norsk langrennsløper og kombinertløper. Han vant seks individuelle gullmedaljer i OL og VM og ble Norges tredje «skikonge» etter Lauritz Bergendahl og Thorleif Haug.

Han ble olympisk mester i kombinert og på 18 km i Sankt Moritz i 1928, og i kombinert i Lake Placid i 1932. Grøttumsbråten ble verdensmester i kombinert i 1926 (fjerdeplass i hopp) og i kombinert og på 18 km i 1931. Han tok OL-sølv på 18 km og OL-bronse på 50 km og i kombinert i Chamonix i 1924. Og han ble norgesmester i kombinert i 1926.

I Holmenkollrennene var Grøttumsbråten blant de tre beste i kombinert 11 ganger i perioden 1920–1932, derav fem seirer (1923, 1926, 1928, 1929, 1931). Han tok også fem seirer i det kombinerte langrennet (1923, 1925, 1926, 1928, 1931), samt annen-, tredje- og fjerdeplass på 50 km.

Grøttumsbråten vant 10 kongepokaler (én ikke utdelt på grunn av begrensninger i antall pokaler en løper kunne vinne per år). Han ble tildelt Holmenkollmedaljen i 1924.

En statue av ham ble i 1999 avduket på Frognerseteren, utført av Nils Aas og reist av BUL.

Klubber: IL i BUL, Oslo; Sørkedalens IF (til 1920).

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Bø, Olav: Johan Grøttumsbråten – skikonge og motstandsmann, 1999, isbn 82-00-45240-9, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg