slalåm

Ivica Kostelic under trening i Levi (11. november 2014)
Leddstauren gir etter når skikjøreren treffer den med sine staver og legger.

Slalåm er en alpin skigren hvor man kjører nedover en bratt og sterkt svingende løype med et gitt antall leddstaur som angir porter løperen skal passere på korrekt måte. Hvis en ikke passerer portene på korrekt måte blir løperen diskvalifisert fra konkurransen.

Faktaboks

Etymologi

av dialektalt sla 'hellende' og låm 'spor, løype'

Også kjent som

slalom (engelsk, svensk, dansk)

I konkurranser er det to omganger hvor man endrer leddstaurenes plassering for å variere løypa etter første omgang. Leddstauren markerer løypas svinger (porter), og denne har et ledd som gir etter ved kontakt med skikjøreren. En slalåmport består av to leddstaur. Portfargene skal alternere i rødt og blått. Slalåmløypen skal inneholde åpne (horisontale) og lukkede (vertikale) porter. Antall svinger i en slalåmløype skal være fra 30 til 35 prosent av høydeforskjellen, +/- 3 svinger. Eksempelvis vil en løype på 150 meter i høydeforskjell ha 45 til 53 svinger.

Slalåm har sin bakgrunn fra Telemark i 1860-årene, men ble fra 1920-årene utviklet i Mellom-Europa til sin nåværende form.

Som konkurranseform

Slalåm er også en konkurranseform i blant annet bilsport, vannskisport, elvepadling, snøbrettkjøring og andre sportsgrener.

Les mer i Store norske leksikon

Les mer hos Norges Skiforbund

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg