slalåm

Leddstauren gir etter når alpinkjøreren treffer den med sine "kopper" på stavene og "leggskinnet" på leggene. Illustrasjonen viser første port etter start, derfor er Ivica Kostelic mer oppreist enn det som er vanlig midt i løypa. Armene er foran kroppen, både for å "bokse" leddstauren, men også for å minske luftmotstanden.

Ivica Kostelic under trening i forkant av verdenscupåpningen i slalåm i Levi, Finland (11. november 2014).

Slalåm er en alpin skigren hvor skiløperen kjører nedover en bratt og sterkt svingende løype med et gitt antall porter løperen skal passere på korrekt måte på kortest mulig tid. Hvis løperen ikke passerer portene på korrekt måte blir han diskvalifisert fra konkurransen og får dermed ikke kjøre andre omgang. I andre omgang starter den med trettiende beste tid, så dermed starter lederen av rennets første omgang til slutt. Tidssummen av første og andre omgang avgjør hvem som vinner rennet.

Faktaboks

etymologi:

av dialektalt sla 'hellende' og låm 'spor, løype'

også kjent som:

slalom (engelsk, svensk, dansk)

Løypesetting

I konkurranser er det to omganger, hvor man endrer leddstaurenes plassering for å variere løypa etter første omgang. En slalåmport består av to leddstaur. Leddstauren markerer løypas svinger (porter), og denne har et ledd som gir etter ved kontakt med skikjøreren. Portfargene skal alternere i rødt og blått. Slalåmløypen skal inneholde åpne (horisontale) og lukkede (vertikale) porter. Antall svinger i en slalåmløype skal være fra 30 til 35 prosent av høydeforskjellen, med inntil tre svingers variasjon. Eksempelvis vil en løype på 150 meter i høydeforskjell ha 45 til 53 svinger og porter.

Utstyr

Slalåm som alpin skigren krever ski med kort svingradius for å klare de raske og hyppige svingene. Skiene har en kraftig innsving som gjør at skia svinger når den vinkles opp mot snøunderlaget. På grunn av at løperne oftest har skia på kant (skias langsgående stålkant på begge sider) er det viktig at disse er rene og skarpe. Jo kortere ski, jo raskere sving. Derfor har Det internasjonale skiforbundet (FIS) angitt minimumslengder på slalåmski:

  • For menn: 165 centimeter
  • For kvinner: 155 centimeter

I tillegg er det nødvendig å beskytte seg mot leddstaurene med «kopper» på stavene, «leggskinn» som dekker kne og legg, samt bøyle på hjelmen. Dette fordi løperne kjører så korte svinger at de «bokser» vekk leddstauren. Noen velger å ikke bruke hjelmbøyle, men bruker heller tannbeskyttelse i munnen. Det er også blitt obligatorisk å bruke ryggplate (en plate som ligger innenfor kjøredressen) som skal redusere slagskader ved eventuelle fall.

Historisk bakgrunn

Slalåm har sin bakgrunn fra Telemark i 1860-årene, men ble fra 1920-årene utviklet i Mellom-Europa til sin nåværende form. Øvelsen har stått på det olympiske programmet siden OL i St. Moritz i 1948. Se oversikt over historiske OL-vinnere. Før de moderne leddstaurene av hardplast ble tatt i bruk var det vanlig å bruke greiner fra trær, og løperne svingte da utenom disse staurene av tre.

Kjente slalåmløpere

En av verdens beste alpinister gjennom tidene i teknisk kjøring, Marcel Hirscher. Illustrasjonen viser stor vinkel i hoften, noe som gjør at skiene får høy "kanting" og grep. I tillegg er overkroppen tilnærmet vinkelrett. Hode, overkropp og ski er rettet mot neste sving/port i det han passerer porten. Avstanden mellom skiene er tilnærmet skulderbredden til kjøreren.

På herresiden er det østerrikske Marcel Hirscher som har dominert slalåmdisiplinen i mange år før han la opp i 2019. Senere mener mange at nordmannen Henrik Kristoffersen har tatt over tronen. På kvinnesiden er Mikaela Shiffrin den «uovervinnelige» slalåmkjøreren, mens Nina Haver-Løseth regnes som den fremste norske innen internasjonal slalåmdisiplin. Etter 2019/2020-sesongen bestemte Haver-Løseth seg for å legge skiene på hylla.

Andre konkurranseformer

Slalåm er også en konkurranseform i blant annet bilsport, vannskisport, elvepadling, snøbrettkjøring og andre sportsgrener.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg