valgordning i Norge

Stortingsvalget 2013 ga denne fordelingen av stortingsrepresentanter mellom de politiske partiene. Fra venstre i figuren: SV 7, Arbeiderpartiet 55, Senterpartiet 10, Miljøpartiet de grønne 1, Venstre 9, KrF 10, Høyre 48, Fremskrittspartiet 29.

/Mandatfordeling 2013-2017.

Artikkelstart

Det avholdes valg hvert andre år i Norge. Dette veksler mellom nasjonale og lokale valg. Både kommunestyre- og fylkestingsvalg (lokalvalg) og stortingsvalg/sametingsvalg avholdes hvert fjerde år.

Siste nasjonale valg i Norge var stortingsvalget i 2017, og det neste er stortingsvalget i 2021. Siste lokale valg var kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2019, og det neste vil være i 2023.

Valgordning ved stortingsvalg

Valgdistrikter ved stortingsvalg, og antallet mandater (stortingsrepresentanter) fra hvert distrikt ved stortingsvalget 2021. Den samme utregningen av antallet mandater vil i utgangspunktet også gjelde for stortingsvalget i 2025, så sant det ikke skjer endringer i valglovgivningen før den tid.

Valgdistrikter 2021
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Valgordningen ved stortingsvalg tok fra 1953 og til og med 2017 utgangspunkt i fylkene som valgdistrikter, der hvert fylke velger et gitt antall mandater til Stortinget. Foran stortingsvalget i 2021 ble det besluttet å bruke 19 valgdistrikter som i hovedsak svarer til den gamle fylkesinndelingen, selv om antallet fylker er redusert til 11.

Før stortingsvalget 2005 ble det innført en ny valgordning som fordelte mandatene til de enkelte valgdistrikter på en ny måte. De viktigste endringene er at det samlede mandattallet er utvidet fra 165 til 169, at hvert valgdistrikt har fått ett utjevningsmandat og at mandatfordelingen valgdistriktene imellom endres ved annethvert valg. Hvert valgdistrikts fordelingstall fastsettes ved at antallet innbyggere ved nest siste årsskifte før det aktuelle stortingsvalget adderes med valgdistriktets areal (i km2) multiplisert med 1,8.

Fra 2005 velges 150 mandater som distriktsrepresentanter fra de enkelte valgdistriktene. De siste 19 mandatene er utjevningsmandater – ett til hvert valgdistrikt – og fordeles av Riksvalgstyret på en slik måte at den totale sammensetningen av Stortinget blir mest mulig lik den totale stemmeandelen hvert parti oppnår i hele landet, i henhold til Grunnlovens § 59.

Utjevningsmandatene fordeles deretter på valgdistriktene etter bestemmelsene i valgloven som ble vedtatt 2003. Ordningen med utjevningsmandater ble innført 1989, og ved stortingsvalgene fra 1989 til 2001 var det åtte utjevningsmandater. Bare partier som har minst fire prosent av stemmene på landsbasis blir med i fordelingen av utjevningsmandatene. Kravet om minst fire prosent kalles sperregrense.

Distriktsmandatene blir fordelt ved at antallet stemmer som hver partiliste har fått divideres med henholdsvis 1,4, 3, 5, 7 og så videre. Mandatene blir deretter fordelt én etter én etter størrelsen på kvotientene (tallene man får ved å dele antall stemmer på delingstallene) helt til man har fordelt alle mandatene i distriktet (markert med 1–8 i eksempelet nedenfor).

Metoden er en modifisert utgave av Sainte-Laguës metode, hvor det første delingstallet er satt til 1,4 i stedet for 1 for å skape en sperre mot småpartier.

Eksempel: Utregning av mandater i et valgdistrikt

Tabellen viser utregning og fordeling av mandater ved stortingsvalg, med eksempel fra Møre og Romsdal ved stortingsvalget i 2005.

Parti stemmetall delt på 1,4 delt på 3 delt på 5
Frp 36 813 26 295 (1) 12 271 (4) 7362
A 36 649 26 177 (2) 12 216 (5) 7329
H 17 962 12 830 (3) 5987
KrF 15 465 11 046 (6) 5155
Sp 11 795 8425 (7)
V 10 623 7587 (8)
SV 8321 5943

Møre og Romsdal skulle i valget i 2005 få åtte distriktsmandater ('direktemandater') på Stortinget. Vi ser at Fremskrittspartiet tok det første mandatet, Arbeiderpartiet andre og Høyre det tredje. Men fordi FrPs stemmetall delt på 3 ga et høyere tall enn KrFs stemmetall delt på 1,4, var det FrP som fikk det fjerde mandatet, det samme gjelder for det femte, som gikk til Ap. Deretter fikk KrF det sjette mandatet, Senterpartiet det sjuende mandatet og Venstre fikk det åttende og siste distriktsmandatet. Dersom fylket for eksempel hadde hatt ytterligere ett mandat, hadde dette gått til Frp, det vil si den kvotienten (7362) som var den høyeste av dem som ikke fikk mandat.

Ved valget i 2005 var det SV som fikk utjevningsmandatet i Møre og Romsdal, men dette kan ikke leses ut av posisjonen til partiets stemmetall i valgdistriktet. Utjevningsmandatet tildeles basert på partiets nasjonale oppslutning, men hvilke(t) valgdistrikt(er) partiet får utjevningsmandater fra er avhengig flere forhold, og relativt vanskelig å forutsi.

Mandatfordeling mellom valgdistriktene

Mandatfordelingen valgdistriktene imellom ble fra og med valget i 2005 beregnet på en ny måte. Beregningen foretas for to valg om gangen, altså var det samme fylkesvise fordeling i 2005 og 2009, mens fordelingen ble endret foran valget i 2013 og igjen for 2021. Mandatfordelingen tar utgangspunkt i antall innbyggere i valgdistriktet ved nest siste årsskifte før det aktuelle stortingsvalget (altså 1. januar 2004, 1. januar 2012 og 1. januar 2020). Tallet legges sammen med antall kvadratkilometer i fylket multiplisert med 1,8. Beregningsgrunnlaget for de enkelte valgdistriktene divideres med 1-3-5-7-9-11 og så videre. De kvotientene som da oppstår, brukes til å fordele mandatene fylkene imellom. Resultatet av beregningen ses i tabellen nedenfor.

Mandatfordeling

Mandatfordeling ved stortingsvalgene 2005, 2009, 2013, 2017, 2021 og 2025, inkludert ett utjevningsmandat for hvert fylke:

Valgdistrikt 2005 og 2009 2013 og 2017 2021 og 2025
Østfold 9 9 9
Akershus 16 17 19
Oslo 17 19 20
Hedmark 8 7 7
Oppland 7 7 6
Buskerud 9 9 8
Vestfold 7 7 7
Telemark 6 6 6
Aust-Agder 4 4 4
Vest-Agder 6 6 6
Rogaland 13 14 14
Hordaland 15 16 16
Sogn og Fjordane 5 4 4
Møre og Romsdal 9 9 8
Sør-Trøndelag 10 10 10
Nord-Trøndelag 6 5 5
Nordland 10 9 9
Troms 7 6 6
Finnmark 5 5 5
Totalt 169 169 169

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg