Det avholdes valg hvert andre år i Norge. Dette veksler mellom nasjonale og lokale valg. Både kommunestyre- og fylkestingsvalg (lokalvalg) og stortingsvalg/sametingsvalg avholdes hvert fjerde år.

Siste lokale valg i Norge var i 2015, og neste vil derfor være i 2019. Siste stortingsvalg var i 2013, neste er høsten 2017.

Valgordningen ved stortingsvalg har siden 1953 tatt utgangspunkt i fylkene som valgkretser, der hvert fylke velger et fast antall mandater til Stortinget.

Før stortingsvalget 2005 ble det innført en ny valgordning som fordelte mandatene til de enkelte fylker på en ny måte. De viktigste endringene er at det samlede mandattallet er utvidet fra 165 til 169, at hvert fylke har fått ett utjevningsmandat og at mandatfordelingen fylkene imellom endres ved annethvert valg. Hvert fylkes fordelingstall fastsettes ved at antallet innbyggere ved nest siste årsskifte før det aktuelle stortingsvalget adderes med fylkets areal (i km2) multiplisert med 1,8.

Fra 2005 velges 150 mandater som distriktsrepresentanter fra de enkelte fylker. De siste 19 mandatene er utjevningsmandater – ett til hvert fylke – og fordeles av Riksvalgstyret på en slik måte at den totale sammensetningen av Stortinget blir mest mulig lik stemmeandelen, i henhold til Grunnlovens § 59.

Utjevningsmandatene fordeles deretter på fylkene etter bestemmelsene i den nye valgloven, som ble vedtatt 2003. Ordningen med utjevningsmandater ble innført 1989, og ved stortingsvalgene fra 1989 til 2001 var det åtte utjevningsmandater. Bare partier som har minst 4 % av stemmene på landsbasis blir med i fordelingen av utjevningsmandatene. Kravet om minst 4 % kalles sperregrense.

Distriktsmandatene blir fordelt ved at hver listes stemmetall divideres med 1,4-3-5-7 og så videre, og mandatene fordeles etter de kvotientene som da oppstår (se figur for eksempel). Metoden er en modifisert utgave av Sainte-Laguës metode. Det første delingstallet er satt til 1,4 i stedet for 1 for å skape en sperre mot småpartier.

Tabellen viser utregningen av mandater ved stortingsvalg. Eksempelet er fra Møre og Romsdal ved stortingsvalget 2005.

Parti stemmetall delingstall
- - 1,4 3 5 7
Frp 36 813 26 295 12 271 7362
- - I IV
A 36 649 26 177 12 216 7329
- - II V
H 17 962 12 830 5987
- - III
KrF 15 465 11 046 5155
- - VI
Sp 11 795 8425
- - VII
V 10 623 7587
- - VIII
SV 8321 5943

Valgordningen fungerer slik: De aktuelle stemmetall deles på ulike delingstall: 1,4, 3, 5, 7, 9, og så videre. De tallene som da fremkommer, gir grunnlaget for mandatutregningen. Mandatene blir deretter fordelt etter størrelsen på tallkolonnene (romertall I–VIII). Møre og Romsdal har ni mandater på Stortinget, men bare åtte av dem blir fordelt som distriktsmandater (det siste mandatet er et utjevningsmandat). Vi ser at Fremskrittspartiet tok første mandatet, Arbeiderpartiet andre og så videre. Det åttende og siste mandatet gikk til Venstre. Dersom fylket for eksempel hadde hatt ytterligere ett mandat, hadde dette gått til Frp, det vil si den tallkolonnen (7362) som var den høyeste av dem som ikke fikk mandat.

I tillegg har hvert av fylkene nå ett utjevningsmandat, som fordeles ut fra stemmetallene og mandatene på landsbasis. Det var SV som fikk dette mandatet i Møre og Romsdal, som man ser uavhengig av posisjonen til partiets stemmetall i fylket.

Mandatfordelingen fylkene imellom ble fra og med valget i 2005 beregnet på en ny måte. Beregningen foretas for to valg om gangen, altså var det samme fylkesvise fordeling i 2005 og 2009, mens fordelingen ble endret foran valget i 2013. Mandatfordelingen tar utgangspunkt i antall innbyggere i valgdistriktet ved nest siste årsskifte før det aktuelle stortingsvalget (altså 1. januar 2004 og 1. januar 2012). Tallet legges sammen med antall kvadratkilometer i fylket multiplisert med 1,8. Beregningsgrunnlaget for de enkelte fylker divideres med 1-3-5-7-9-11 og så videre. De kvotientene som da oppstår, brukes til å fordele mandatene fylkene imellom. Resultatet av beregningen ses i tabellen. 

Den nye beregningen av mandatfordelingen før valget i 2013 gav følgende endringer: Oslo fikk to nye mandater, mens Akershus, Rogaland og Hordaland fikk ett nytt hver. De fylkene som mistet et mandat, er Hedmark, Sogn og Fjordane, Nord-Trøndelag, Nordland og Troms.

Mandatfordeling ved stortingsvalgene i 2005, 2009, 2013 og 2017, inkludert ett utjevningsmandat for hvert fylke:

Fylke Mandater 2005 og 2009 Mandater 2013 og 2017 
Østfold 9 9
Akershus 16 17
Oslo 17 19
Hedmark 8 7
Oppland 7 7
Buskerud 9 9
Vestfold 7 7
Telemark 6 6
Aust-Agder 4 4
Vest-Agder 6 6
Rogaland 13 14
Hordaland 15 16
Sogn og Fjordane 5 4
Møre og Romsdal 9 9
Sør-Trøndelag 10 10
Nord-Trøndelag 6 5
Nordland 10 9
Troms 7 6
Finnmark 5 5
Totalt 169 169

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.