Valgordning, et sett av regler for avholdelse av valg, spesielt politiske valg. Reglene gjelder dels hvem som kan delta i valg og hvordan disse skal registrere sine preferanser, og dels hvordan de avgitte stemmer skal omregnes til mandater eller representanter.

Tidligere, særlig på 1800-tallet, spilte den første type regler, om hvem som kunne stemme og hvordan stemmingen skulle foregå, en stor rolle. Det var et økende press for å få utvidet stemmeretten og for å få gjort valgene hemmelige.

På 1900-tallet var det mest interesse knyttet til spørsmålet om omregningsmetoden, for eksempel om det skulle være mindre énmannskretser og flertallsvalg (i én eller to omganger) eller større flermannskretser med forholdstallsvalg (og eventuelt utjevningsmandater).

Dette siste spørsmålet er blitt viktig fordi måten stemmer omsettes til mandater på, ikke bare påvirker hvor matematisk rettferdig mandatfordelingen blir, men også fordi den kan påvirke hvor stor representasjon partiene får og til og med antallet partier.

Flertallsvalg i énmannskretser svekker småpartiene. Forholdtallsvalg, særlig hvis det er kombinert med store kretser eller utjevningsmandater, kan oppmuntre til dannelse av nye partier og til deling av gamle.

Se også artikkelen om valg og valgordning i Norge.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.