Sametingsvalget 2013

Den felles valgdagen for Stortinget og Sametinget var 9. september 2013. I de 56 kommunene som hadde 30 eller flere valgmanntallsførte innbyggere kunne man stemme på valgdagen. I andre kommuner måtte man forhåndsstemme i perioden 1. juli til 6. september 2013.

De som har fylt 18 år innen utgangen av valgåret, og er ført inn i sametingets valgmanntall kan stemme ved sametingsvalg. Valgmanntallet er basert på at folk selv skriver seg inn, og under forutsetning av at de oppfyller visse kriterier.

Norge er delt i sju sametingsvalgkretser som sender et ulikt antall sametingsrepresentanter, avhengig av hvor mange som er skrevet inn i valgmanntallet der.

I 2013 var representantfordelinga som følger:

• Nuortaguovlu (Østkretsen): 6
• Ávjovárri: 8
• Davveguovlu (Nordkretsen): 5
• Gáissaguovlu (Tindkretsen): 6
• Viesttarmearra (Vesthavet): 4
• Åarjiel-Saepmie (Sørsameområdet): 4
• Lulli-Norga (Sør-Norge): 6

Som ved tidligere valg ble valgkampen mest preget av debatter mellom de to store partiene, Arbeiderpartiet (Bargiidbellodat) og NSR (Norske samers riksforbund / Norgga Sámiid Riikkasearvi). Som alltid ellers stilte imidlertid også mange andre små og store partier til valg. De to partiene som ved forrige valg ble størst etter Arbeiderpartiet og NSR var Árja (som etter valget gikk i koalisjon med AP) og Fremskrittspartiet som har programfestet at de ønsker å legge ned Sametinget.

Presidentkandidatene til de fire største partiene før valget var Vibeke Larsen (AP), Aili Keskitalo (NSR), Laila Susanne Vars (Árja) og Aud Martinsen (Fremskrittspartiet).

Sametingsrådet, «regjeringa» på Sametinget, var før valget en koalisjon mellom AP, Árja og sørsamelista Åarjel-Saemiej Gïelh. Rådet har også hatt støtte av Samer Sørpå og Nordkalottfolket. Arbeiderpartiets hovedutfordrer var NSR. Det var forut for valget uklart hvilke koalisjoner som kom til å oppstå etter at valget var gjennomført.

I 2013 stilte 15 partilister til valg. Arbeiderpartiet og NSR var de eneste som stilte liste i alle valgkretser. Fremskrittspartiet og Høyre stilte i alle kretser utenom Sørsameområdet. Senterpartiet stilte i alle kretser unntatt Sør-Norge. Árja stilte i alle unntatt Vesthavet og Sørsameområdet.

Samefolkets parti (SáB) stilte kun i Sør-Norge og Ávjovárri, samt på fellesliste med NSR i Østkretsen. Nordkalottfolket stilte i Nordkretsen og Sør-Norge. Kristelig folkeparti stilte i Østkretsen og Ávjovárri.

Av partier som kun stilte i én valgkrets finner vi Næring og natur, Venstre, Ávjovári dáloniid listu (Fastboendes liste) og Johttisápmelaččaid listu (Flyttsamelista) i Ávjovárri; Åarjel-Saemiej Gïelh (Sørsamelista) i Sørsameområdet; og Samer Sørpå i Sør-Norge.

Valget 2013 ga ikke noen klar majoritet til noen av de to store partiene, men Arbeiderpartiet tapte fire representanter mens NSR og alliansepartneren SáB holdt representasjonen stabil. Flere av småpartiene styrket seg. Fremskrittspartiet tapte posisjonen som fjerde største parti til Nordkalottfolket, mens Árja holdt stand som tingets tredje største parti.

• Norske Samers Riksforbund: 11 (endring: 0)
• Norske Samers Riksforbund/SáB: 2 (0)
• Arbeiderpartiet: 10 (-4)
• Árja: 4 (+1)
• Nordkalottfolket: 3 (+2)
• Fremskrittspartiet: 2 (-1)
• Høyre: 2 (+1)
• Åarjel-Saemiej Gïelh: 2 (+1)
• Johttisápmelaččaid listu: 1 (-1)
• Dáloniid listu: 1 (+1)
• Samer sørpå: 1 (+1)
• Andre: -1

NSR dannet på basis av den nye sammensetninga i plenum en «mindretallsregjering» med støtte fra ulike partier, og Aili Keskitalo tiltrådte som sametingspresident. I desember 2016 ble det dannet et nytt flertall i salen, og NSRs sametingsråd ble felt. Arbeiderpartiet dannet nytt råd sammen med Árja og Høyre, med Vibeke Larsen som sametingspresident. Larsen meldte seg i januar 2017 ut av Arbeiderpartiet og ble partiuavhengig sametingspresident med et sametingsråd bestående av representanter fra Arbeiderpartiet, Árja og Høyre.

• samer
• Sametinget
• Sametingsvalget 2017
• Sametingsvalget 2021