Sametingets valgmanntall er et register over folk som har mulighet til å stemme eller stille som kandidat i valg til Sametinget. Samelovens § 2-6 første ledd gir uttømmende regler om hvem som kan stå i manntallet og som dermed kan delta i sametingsvalg.

Det er en utbredt misforståelse at valgmanntallet, som tidligere het ”Samemanntallet”, er et manntall over alle samer i Norge. Dette medfører ikke riktighet. Utenfor valgmanntallet finner man (a) alle samer under 18 år; (b) samer som ikke ønsker å stemme til Sametinget, og dermed ikke har skrevet seg inn; samt (c) folk som anser seg som samiske men ikke oppfyller kriteriene til Sametingets valgmanntall for å skrive seg inn. Samerettsutvalget understreket at formålet med en slik samedefinisjon utelukkende var å foreta en avgrensing av persongruppen som skulle ha stemmerett ved direkte sametingsvalg. Personer som faller utenfor denne defini­sjonen kan likevel være omfattet av begrepet «den samiske folkegrup­pe» og nyte vern etter Grl. § 110a.

For å kunne kreve seg innført i samemanntallet stilles det i sameloven § 2-6 vilkår av både objektiv og subjektiv karakter.

Det objektive vilkåret er krav om samisk språktil­hørighet idet det kreves at man selv har, eller ens foreldre, besteforeldre eller oldeforeldre har hatt samisk som hjemmespråk, eller er barn av personer som er oppført i manntallet. Begrunnelsen for å oppstille objektive kriterier er dels å muliggjøre en viss kontroll, og dels for å sikre at vedkom­mende person har en rimelig tilknytning til samiske forhold. Språket er sannsynligvis det mest karakteristiske, ytre «etnisitetsmerke», og det bør derfor utgjøre en viktig faktor når det gjelder å avgrense personkretsen på objektivt grunnlag. Grunnen til at man går flere slektsledd tilbake, er den sterke fornorskningsprosessen i mange tidligere samiske områder – uten at samisk identitetsfølelse nødven­digvis er gått tapt.

Det subjektive vilkåret er et krav om egenidentifisering som same. Begrunnelsen for å ha med også et subjektivt element i avgrensingen av hvilken personkrets manntallet skulle omfatte, var frykten for at manntallet ellers ville bli for omfattende og kanskje inkludere personer som ikke har noen berettiget interesse i å delta i et valg til et sa­misk organ. 

Disse kriteriene kan endres, og har blitt endra en gang før. De ble da utvida til at oldebarn av folk med samisk som hjemmespråk, og barn av valgmanntallsførte, kunne skrive seg inn. Det er ofte debatt om hvor høy eller lav terskelen for å melde seg inn skal være.

En løpende debatt er hvorvidt ektefeller av valgmanntallsførte skal kunne skrive seg inn.

Antallet mennesker som står i valgmanntallet har økt fra 5500 i 1989 til 15 005 foran sametingsvalget i 2013.

Også i Finland og Sverige finnes det sametingsvalgmanntall, men her er de objektive kriteriene for å kunne skrive seg inn noe annerledes.

I Sverige inkluderes ikke oldebarn av personer med samisk som hjemmespråk. Dette gjelder også for Finland, men en regel om at man kan skrive seg inn i valgmanntallet hvis man har en forelder som kunne ha stått i valgmanntallet gjør at den språklige avgrensinga i praksis må sies å ligge på oldeforeldernivå også i Finland.

I Finland kan man dessuten skrive seg inn i valgmanntallet hvis man har en forelder som stod eller kunne stått i valglistene til Sameparlamentet, et organ som eksisterte før det finske sametinget ble opprettet.

Videre tilsier de objektive kriteriene i det finsk-samiske valgmanntallet at man kan skrive seg inn i valgmanntallet hvis man har en forfader eller formoder som stod nedskrevet som "Lapp" i visse eldre offentlige dokumenter. 

Praksis rundt valgmanntallsinnskriving i de tre landene varierer også sterkt. I Norge opereres det ikke med nekting og utkasting av folk som ønsker å stå i valgmanntallet, mens i Sverige forekommer det at personers ønske om medlemskap i valgmanntallet avvises. I Finland har Sametinget lagt seg på ei restriktiv linje, blant annet pga. utbredt motstand mot "lappekriteriet". Praksisen kan altså sies å være strengest i Finland, der de formelle reglene er mest liberale.

I Finland og Sverige har debatten om hvem som skal kunne stå i valgmanntallet vært mer intens enn i Norge. Dette gjelder spesielt i Finland, der det har blitt opprettet en egen organisasjon for selverklærte samer som ikke får stå i valgmanntallet. I Sverige og Finland er status som same knyttet til det å stå i valgmanntallene, mens norsk lov ikke setter likhetstegn mellom rett til å stå i valgmanntallene og samiskhet. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.