Sametingets valgmanntall er et register over folk som kan stemme eller stille som kandidat i valg til Sametinget. For å stå i valgmanntallet må man melde seg inn. Det var registrert 20 545 personer i Sametingets valgmanntall før Sametingsvalget 2021.
Sametingets valgmanntall
11. september 1989: Samer i Karasjok avgir stemme ved det første sametingsvalget.
Sametingets valgmanntall: utvikling over tid
| 1989 | 5505 |
|---|---|
| 1993 | 7236 |
| 1997 | 8665 |
| 2001 | 9921 |
| 2005 | 12475 |
| 2009 | 13890 |
| 2011 | 14162 |
| 2013 | 15005 |
| 2015 | 15356 |
| 2017 | 16958 |
| 2019 | 18103 |
| 2021 | 20545 |
Hvem som kan stå i Sametingets valgmanntall
For å stå i Sametingets valgmanntall må man melde seg inn.
Vilkårene for innmelding er:
- at man erklærer seg selv som same
- at man enten har samisk som hjemmespråk, eller så må ens foreldre, besteforeldre eller oldeforeldre ha hatt samisk som hjemmespråk, eller man må være barn av personer som står i valgmanntallet.
- at man er fylt 18 år eller fyller 18 år i valgåret.
- at man er folkeregistrert i Norge.
Reglene om Sametingets valgmann tall står i sameloven § 2-6 og en egen forskrift om valgmanntallet.
Valgmanntallet føres de årene det er sametingsvalg, som er samtidig med stortingsvalg, og de år det er kommunestyre- og fylkestingsvalg. Valgmanntallet føres for hver kommune.
Begrunnelsen for vilkårene
Begrunnelsen for å oppstille et objektivt kriterium om samisk språktilhøringhet er dels å muliggjøre en viss kontroll, og dels for å sikre at vedkommende person har en rimelig tilknytning til samiske forhold. Språket er sannsynligvis det mest karakteristiske, ytre «etnisitetsmerke», og det bør derfor utgjøre en viktig faktor når det gjelder å avgrense personkretsen på objektivt grunnlag. Grunnen til at man går flere slektsledd tilbake, er den sterke fornorskningsprosessen i mange tidligere samiske områder – uten at samisk identitetsfølelse nødvendigvis er gått tapt.
Begrunnelsen for å ha med også et subjektivt element i avgrensingen av hvilken personkrets manntallet skulle omfatte, var frykten for at manntallet ellers ville bli for omfattende og kanskje inkludere personer som ikke har noen berettiget interesse i å delta i et valg til et samisk organ.
Samerettsutvalget understreket at formålet med en slik samedefinisjon utelukkende var å foreta en avgrensing av persongruppen som skulle ha stemmerett ved direkte sametingsvalg. Personer som faller utenfor denne definisjonen kan likevel være omfattet av begrepet «den samiske folkegruppe» og nyte vern etter Grunnlovens § 108 (sameparagrafen).
Personer utenfor valgmanntallet
Det er en utbredt misforståelse at valgmanntallet, som tidligere het «Samemanntallet», er et manntall over alle samer i Norge. Dette er ikke riktig. Utenfor valgmanntallet finner man for eksempel:
- Alle samer som er for unge til å melde seg inn – man kan først melde seg inn når man er 18, eller om man fyller 18 i valgåret.
- Samer som ikke ønsker å stemme til Sametinget, og dermed ikke har skrevet seg inn
- Personer som anser seg som samiske men ikke oppfyller kriteriene til Sametingets valgmanntall for å skrive seg inn.
Kriterier i endring
Kriteriene for å bli innskrevet i valgmanntallet kan endres, og har blitt endra en gang før. De ble da utvida til at oldebarn av folk med samisk som hjemmespråk, og barn av valgmanntallsførte, kunne skrive seg inn. Det er ofte debatt om hvor høy eller lav terskelen for å melde seg inn skal være.
En løpende debatt er hvorvidt ektefeller av valgmanntallsførte skal kunne skrive seg inn.
Antall innførte i valgmanntallet
Antallet mennesker som står i valgmanntallet har økt fra 5500 i 1989 til 20545 foran sametingsvalget i 2021.
Andre land
Også i Finland og Sverige finnes det sametingsvalgmanntall, men her er de objektive kriteriene for å kunne skrive seg inn noe annerledes.
I Sverige inkluderes ikke oldebarn av personer med samisk som hjemmespråk. Dette gjelder også for Finland, men en regel om at man kan skrive seg inn i valgmanntallet hvis man har en forelder som kunne ha stått i valgmanntallet gjør at den språklige avgrensinga i praksis må sies å ligge på oldeforeldernivå også i Finland.
I Finland kan man dessuten skrive seg inn i valgmanntallet hvis man har en forelder som sto eller kunne stått i valglistene til Sameparlamentet, et organ som eksisterte før det finske sametinget ble opprettet. Videre tilsier de objektive kriteriene i det finsk-samiske valgmanntallet at man kan skrive seg inn i valgmanntallet hvis man har en forfader eller formoder som stod nedskrevet som «lapp» i visse eldre offentlige dokumenter.
Praksis rundt valgmanntallsinnskriving i de tre landene varierer også sterkt. I Norge opereres det ikke med nekting og utkasting av folk som ønsker å stå i valgmanntallet, mens i Sverige forekommer det at personers ønske om medlemskap i valgmanntallet avvises. I Finland har Sametinget lagt seg på ei restriktiv linje, blant annet på grunn av utbredt motstand mot «lappekriteriet». Praksisen kan altså sies å være strengest i Finland, der de formelle reglene er mest liberale.
I Finland og Sverige har debatten om hvem som skal kunne stå i valgmanntallet vært mer intens enn i Norge. Dette gjelder spesielt i Finland, der det har blitt opprettet en egen organisasjon for selverklærte samer som ikke får stå i valgmanntallet. I Sverige og Finland er status som same knyttet til det å stå i valgmanntallene, mens norsk lov ikke setter likhetstegn mellom rett til å stå i valgmanntallene og samiskhet.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.