Novatianere var tilhengere av en skismatisk kirke som oppstod i Roma etter 251. Bevegelsen har navn etter presten Novatianus, den første romerske teologen som skrev på latin. Hans hovedverk er De Trinitate («Om Treenigheten»). Novatianerne, som også kalte seg katharoi (gresk «de rene»), hevdet at kirken bare måtte bestå av mennesker som førte et hellig liv, og benektet at den hadde fullmakt til å tilgi alvorlige synder.

Faktaboks

Uttale
novatiˈanere

Novatianerne oppstod som følge av kristenforfølgelsen under keiser Decius i 250–251 evt. Mange kristne falt fra, men den nyvalgte pave Cornelius var villig til å vise mildhet mot dem som ønsket å vende tilbake til kirken etter at forfølgelsen var over. Novatianus og hans tilhengere motsatte seg dette, og han ble valgt til motpave.

Kirkemøtet i Nikea i 325 inntok en forsonende holdning til novatianere (kanon 8), men egne novatianske menigheter bestod i Orienten inntil 600-tallet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg