Novatianere, tilhengere av en skismatisk kirke som oppstod i Roma etter 251; navn etter presten Novatianus, den første romerske teolog som skrev på latin. Hans hovedverk er De Trinitate (Om Treenigheten). Kirken oppstod som følge av kristenforfølgelsen under keiser Decius 250–251. Mange kristne falt fra, men den nyvalgte pave Cornelius var villig til å vise mildhet mot dem som ønsket å vende tilbake til kirken etter at forfølgelsen var over. Novatianus og hans tilhengere motsatte seg dette, og han ble valgt til motpave. Novatianerne, som også kalte seg katharoi (gr. 'de rene'), hevdet at kirken bare måtte bestå av mennesker som førte et hellig liv, og benektet at den hadde fullmakt til å tilgi alvorlige synder. Kirkemøtet i Nikea (325) inntok en forsonende holdning til novatianere (kanon 8), men egne novatianske menigheter bestod i orienten inntil 600-tallet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.