Etter greske sagn var Athen anlagt av den første kongen, Kekrops, som var oppstått av jorden. Det opprinnelige by- og borganlegget fantes på Akropolis, som alt fra mykensk tid (ca. 1500 fvt.) var befestet med svære murer. Athene var antakelig stedets borggudinne.

Etter hvert dannet det seg en by i ly av borgfjellet, først på vestsiden, senere også i nord, kvarteret Kerameikos, kalt «Pottemakerkvarteret». Vest for Akropolis lå to mindre høyder, Areopagos og Pnyx, sete for domstolen og folkeforsamlingen.

I 480 fvt. inntok og ødela perserne Athen. Etter seirene ved Salamis og Plataiai ble byen bygd opp igjen og murene gjenreist, spesielt takket være Themistokles. Snart bandt også de «lange murer» Athen sammen med Pireus. Midtpunktet for byens liv ble agora, torget nordvest for Akropolis.

Bygging av praktfulle byggverk skjøt spesielt fart under Perikles. Hans tid (perioden 450–430 fvt.) er Athens glansperiode da byen litterært og kunstnerisk var Hellas' sentrum, "Hellas i Hellas". Byen hadde da et innbyggerantall på kanskje ca. 320 000, hvorav ca. 40 000 var mannlige fullborgere og der slavebefolkningen utgjorde en tredjedel.

I templene på Akropolis og på plassene mellom dem fantes en mengde kunstverker. På sørøst-skrenten av fjellet ble det innrettet et stort teater, Dionysosteatret, som ble ombygd i det 4. århundre fvt. av Lykurgos.

Nordvest for Akropolis lå et dorisk tempel, som ofte feilaktig har vært kalt Theseustempelet, men som antakelig var viet til Hefaistos. Det er det best bevarte av alle greske templer i Hellas og Lilleasia, og noe yngre enn Parthenon.

I romertiden hadde Athen en blomstringsperiode på 100-tallet evt. under Hadrian og Antoninene, da først og fremst som universitetsby. Da fullførte Hadrian det kolossale Zevstempel i bydelen mot sørøst, og Herodes bygde Atticus-teateret Odeion sørvest for Akropolis.

Fra Justinians tid gikk det dårligere med byen. Templene ble omdannet til kirker og filosofskolene ble lukket i 529. Athen ble en liten provinsby. Under det fjerde korstog slo en frankisk hertugslekt seg ned i borgen. I 1458 erobret tyrkerne Athen. I 1687 bombarderte venetianerne byen og ødela en stor del av Parthenon og Propyléene.

Etter 1834, da Athen igjen ble hovedstad, har ruinene blitt omhyggelig beskyttet, og store utgravninger er foretatt, både på Akropolis og flere andre steder i byen. Mest kjent fra senere år er de omfattende amerikanske utgravningene på det gamle torget. Mange land har arkeologisk skole eller institutt i Athen, også Norge (som ble opprettet i 1989).

Athen arrangerte de første olympiske sommerlekene i 1896, samt olympiske «jubileumsleker» i 1906. Byen ble utnevnt til Europas kulturby i 1985. Athen var på ny arrangør av sommer-OL i 2004.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.