Rigstula

I Edda-diktet Rígsþula fortelles det om opphavet til de ulike stendene i det norrøne samfunnet; trellene, bøndene og jarlene. Tegningen forestiller guden Rig sammen med trellene Åe og Edda. Rigs sønn med trellkvinnen Edda ble ifølge diktet stamfaren til trellene.

Rigstula er et eddadikt som ikke er overlevert i Codex regius, men i håndskriftet AM 242 fol.

Faktaboks

etymologi:
‘Rigs ramse’
også kjent som:
norrønt Rígsþula

Guden Rig (Rígr), ifølge prosainnledningen den samme som Heimdall, går til «oldefars» hus, «bestefars» hall og «fars» sal. Han blir i tre netter hvert sted og får med «oldemor», «bestemor» og «mor» henholdsvis sønnene Trell, Karl (bonde) og Jarl, og blir således stamfar til tre stender. Jarls sønn, Kon unge, blir den første konge (norrønt konungr).

Rigstula gir et interessant kulturhistorisk bilde av de tre stendenes levevis.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer (1)

skrev Paul Sandøy

Den som les Rigstula, kan snøgt koma til å tru at på den tidi verket vart til, levde fleire folkeslag i landet. Det går då og fram av verket, frå vers til vers, at desse folkeslagi skilde seg frå kvarandre ikkje berre på utsjånad, men og i høve til materiell rikdom og status.

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg