pesach, jødisk fest som begynner den 15. nisan (mars-april), til minne om israelittenes flukt fra Egypt, under ledelse av Moses. Ordet henspiller på at dødsengelen «gikk forbi» israelittenes hus da han drepte alle Egypts førstefødte (2. Mos. 12,27). Festen kalles også Det usyrede brøds fest, siden israelittene ble påbudt å spise usyret brød (matza) i sju dager. I henhold til 2. Mos. 12,14–20 er det Gud selv som har innstiftet pesach, senere er ritualene utformet videre. Hovedmotivet er å feire befrielsen fra Egypt og dannelsen av et fritt jødisk folk, men pesach er også en av de gamle pilegrimshøytidene da folket skulle komme opp til Jerusalem og ofre av årets første byggkorn. (Se Jerusalem – historie.) Etter tempelkultens opphør (i år 70 e.Kr.), ble hele feiringen lagt til hjem og synagoge, og rabbinerne utformet et mer omfattende rituale, som med mindre variasjoner feires i jødiske hjem verden over like til i dag.
Festen varer 7 dager i Israel og blant reformjøder, og 8 dager ellers i diasporaen. Den første og siste dagen er fulle helligdager (i diasporaen de to første og to siste), dagene imellom er halvhelligdager da nødvendig arbeid kan utføres.
I ortodokse familier begynner forberedelsene flere uker i forveien. Ifølge rabbinsk tradisjon omfatter forbudet mot å spise syret brød også all annen mat som kan gjære. Alle gjærede eller hevede matvarer må derfor fjernes fra hjemmet, som kaker, eddik, suppeposer etc. De fleste ortodokse hjem har også egne servicer og duker for pesach. Velsignelser over vinen er en viktig del av ritualene, men vinen må være laget spesielt for pesach.
Den første kvelden (i diasporaen de første to kveldene) holdes et festlig rituelt måltid, seder (hebr. 'orden'), som inkluderer forskjellige symbolske retter som skal minne om det harde livet i Egypt og om påskelammet, som etter Tempelets fall ikke lenger inngår i måltidet. De symbolske rettene er ganske like hos jøder fra forskjellige deler av verden, men det påfølgende hovedmåltidet kan være svært forskjellig. Sefardiske jøder kan f. eks. spise ris og bønner under pesach, mens dette er forbudt for askenaser. (Se – sefarder og askenaser.) Etter innledende velsignelser, stiller det yngste tilstedeværende barnet «De fire spørsmålene», som dreier seg om hva som skiller denne natten fra alle andre netter. Deretter leses og synges det fra boken Haggada, en rikt illustrert bok som gjennom velsignelser, takksigelser, sang og prosa forteller om flukten fra Egypt.
En seder er et festmåltid preget av både alvor og glede, der alle deltar og der stemningen kan bli ganske munter utover kvelden. Hensikten med både selve sederen og den påfølgende uken er at enhver jøde, til alle tider, skal betrakte seg selv som en som er unnsluppet fra Egypt. Pesach feires fremdeles, i en eller annen form, av de aller fleste jøder.