Privat sukka i byen Hertzliya i Israel
Privat sukka i byen Hertzliya i Israel
Av .

Løvhyttefesten, eller sukkot, er en jødisk høstfest som begynner den 15. tishrei. Sukkot varer i syv dager, men den avsluttes med ytterligere to helligdager som kalles shemeni azeret (forsamlingens åttende dag), som er nevnt i 3. Mosebok 23,36, og simhat Tora (gleden over Loven).

Faktaboks

Også kjent som

hebraisk סוכות‎‎ sukkot

I Israel kombineres de to siste dagene, og hele denne festperioden varer derfor i åtte dager i Israel og ni dager i andre land. Bare den første og siste dagen (utenfor Israel de to første og de to siste) er fulle helligdager. Dagene imellom er halvhelligdager, da de vanlige sabbatsforbudene ikke gjelder.

Sukkot begynner ved solnedgang på følgende datoer:

  • 2023: den 29. september
  • 2024: den 16. oktober
  • 2025: den 6. oktober
  • 2026: den 25. september

Betydning

Festen har flere betydninger. Den ene er å minnes at israelittene, med Guds hjelp, klarte å flykte fra slavetilværelsen i Egypt, og at de bodde i hytter under den lange vandringen fra Egypt til Kanaan. Påbudet om å bo i en løvhytte under denne festen er gitt i 3. Mosebok, 23,42, der det står: «Da skal dere bo i løvhytter (sukkot) i syv dager.» I henhold til teksten i 3. Mosebok 23, 39–42 er dette en fest det er påbudt å overholde, i alle tider.

Men sukkot er også en av de tre gamle pilegrimshøytidene, da menn dro opp til Jerusalem for å ofre i tempelet. Festen markerer slutten på både drueinnhøstingen og landbruksåret, og kalles derfor også hag ha-asif, innhøstingsfesten. Religionshistorikere mener at det opprinnelig kan ha dreiet seg om to fester, med ulike motiv, som så ble knyttet sammen.

Praksis

Sukka på balkong i Berlin
Sukka på balkong i Berlin
Av .

Ifølge tradisjonen feires sukkot både i synagogen og i løvhytter som den enkelte familie bygger i sin hage, på taket eller på verandaen eller balkongen. En sukka (entall av sukkot) må stå under åpen himmel. I boligområder der det bor mange ortodokse jøder, vil husenes balkonger ofte være utformet slik at ingen er under tak.

Ifølge halakha er jødiske menn forpliktet til å innta alle sine måltider i sukkaen, og også å sove i den, hvis været og omstendighetene tillater dette. I svært ortodokse familier er det fremdeles vanlig at hele familien spiser sine måltider i sukkaen.

Mange steder er det å bygge en sukka et av årets høydepunkter. I Israel er dette en av de tradisjonene som også svært mange ikke-religiøse deltar i, særlig barna. Ikke-ortodokse bruker ofte sukkaen som et morsomt og hyggelig utendørs samlingssted, og barna bruker den til å leke i.

Hyttene skal ha løv på taket, men være åpne nok til at man kan se stjernene. Veggene kan bestå av alt fra planker til presenninger eller tepper. Hyttene pyntes med girlandere, tegninger, frukt, blader og blomster. I Israel kjører kommunene ut løv til boligområdene på forhånd.

Plikten til å bygge en sukka, samt å spise i den, overholdes i svært varierende grad innenfor de forskjellige retningene innenfor dagens jødedom. Klimatiske forhold, samt jobb og boligforhold, kan også spille inn. I vestlige land er det derfor vanlig å bygge en felles sukka i tilknytning til synagogen.

Lulav

Mann med lulav og sitrusfrukt (etrog)

Maleri av Paula Gans. Eies av Hamburg Museum.

Mann med lulav og sitrusfrukt (etrog)
Av .
Mann med lulav. Grote synagogen, Nederland.
Mann med lulav. Grote synagogen, Nederland.
Av .

Festens gledesaspekt markeres gjennom de fire sorter, en bukett av palmegren, pilegren, myrtegren og en sitrusfrukt. Disse bindes sammen til en såkalt lulav (3. Mosebok 23,40).I Norge importeres disse tingene fra Israel.

I henhold til den jødiske religiøse loven, halakha, er menn forpliktet til å anskaffe en slik lulav før festen begynner, men dette er også en tradisjon som i dag hovedsakelig overholdes av ortodokse. Under sukkot skal lulaven svinges i alle fire himmelretninger, og både opp og ned, for å markere fruktbarhet og ønsket om regn, samt minne om Guds allmektighet. Det finnes mange regler for hvordan dette ritualet skal utføres.

Shemeni azeret er dagen da bønn om regn blir en del av det faste bønneritualet. I Israel er dette vanligvis slutten på en lang og tørr sommer.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg