yppersteprest

Gammelt litografisk blad (1894 som fremstiller øverstepresten under ofring av røkelse på alteret.

Øverstepresten i Jerusalem
Av .

Yppersteprest var lederen for presteskapet i tempelet i Jerusalem i Det gamle Israel. Ypperstepresten hadde flere helt spesielle ærefulle oppgaver og hadde svært høy status i samfunnet. Som den øverste blant prestene ble han salvet med olje, som kongen (andre Mosebok 29,29). Etter hvert overtok ypperstepresten også oppgaver som kongen hadde hatt (andre Samuelsbok 6,17–19). I senere tid var ypperstepresten også gjerne leder av den høyeste jødiske domstolen, sanhedrin.

Faktaboks

Også kjent som

øversteprest

Ypperstepresten var ansvarlig for tempelkultens gjennomføring og for å gjennomføre syndoffer på vegne av både seg selv og andre. Under seremoniene bar han spesielle klær, i henhold til tradisjonen åtte, med gull og sterke farger. På brystet bar han Urim og Tummim, som ble brukt til å søke Guds vilje. Når israelittene dro i krig kunne det bli salvet ytterligere en prest (Kohen), for å kunne følge soldatene i felten (femte Mosebok, 2–4).

Hans viktigste ritual ble utført i forbindelse med forsoningsdagen, yom kippur. Etter å ha forberedt seg med rituelle renselser i en hel uke, var dette dagen da ypperstepresten gikk inn i tempelets «aller helligste», der han ba om syndsforlatelse for hele folket.

Det andre tempelets tid

Rekonstruksjon av Herodes' tempel. Israel Museum, Jerusalem.

Herodes´Tempel
Av .
Lisens: Public domain

Det første tempelet i Jesusalem ble ødelagt av den babylonske kongen Nebukadnesar 2 i år 586 fvt., men et nytt tempel ble reist etter at jødene vendte tilbake til Jerusalem etter eksilet i Babylon.

I det andre tempelets tid (cirka 515 fvt.–70 evt.) var prestenes stilling og oppgaver litt annerledes enn tidligere. De mange prestene var delt inn i 24 grupper (vakter) som ofte bodde utenfor byen Jerusalem, men som tjenestegjorde i tempelet i én uke av gangen. Prestene ble også ansvarlige for flere oppgaver i samfunnet. Etter hvert fikk også ypperstepresten stadig flere administrative oppgaver, og var vanligvis også leder av den øverste religiøse domstolen, sanhedrin.

Da makkabeerne, (164–63 fvt.) overtok makten i landet, overtok deres ledere selv posisjonen som ypperstepresten, noe som ikke var i overensstemmelse med jødisk lov, halakha. Etter romernes erobring av området i år 63 fvt., ble stillingen som ypperstepresten brukt i politisk øyemed. Ypperstepresten ble ofte valgt blant medlemmene av en gruppe som regnet seg som etterkommere av Sadok (en ypperstepresten på kong Davids tid). Denne politiske og religiøse gruppen, saddukeerne, var blant annet motstandere av ideen om den muntlige Tora og sto derfor i motsetning til fariseerne.

Etter at tempelet i Jerusalem ble brent av romerne i år 70 evt. stoppet den jødiske offerkulten, og det ble ikke utnevnt flere ypperstepresten. De gamle presteslektenes etterkommere har likevel fortsatt å inneha noen spesielle oppgaver og privilegier helt frem til i dag.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg