Zeno også kjent som Tarasius, var keiser i Det bysatinske riket fra 474-491. Han giftet seg med Leo 1s datter i 467 og ble keiser i 474 da hans sønn Leo 2 døde.

Zeno kom fra et fjellfolk i Isauria i Lilleasia. Han var leder for for de isauriske krigerne da keiser Leo 1 ønsket å bygge en hær med disse i 466. Zeno vant raskt Leos gunst og ble en nær alliert av keiseren. Han ble blant annet gjort til kommandør over Thrakia og giftet seg med Leos datter, Ariadne i 467. Leo 1 døde i 474 uten en mannlig arving, men hadde allerede utnevnt sitt barnebarn, Zeno og Ariadnes sønn, Leo 2 som keiser. Han var syv år da han overtok og gjorde straks sin far til medkeiser. Da Leo 2 døde bare noen måneder etter kroningen ble Zeno keiser. På grunn av en konspirasjon satt i stand av hans svigermor Verina, flyktet Zeno fra Konstantinopel i 475, men gjenvant makten allerede i 476. Han satt med makten til sin død i 491.

Da den vestlige delen av Romerriket gikk under i 476 ble Zeno eneveldig hersker over den gjenværende østlige delen og hans regjeringstid ble preget av kampen for å beholde denne. Han klarte å bekjempe og utmanøvrere goterne som hadde utgjort en betydelig trussel mot riket. Han ga også viktige bidrag til forsøk på å skape enighet i kirken i striden om monofysitisme.

Gregory, Timothy E., A history of Byzantium, Blackwell Publishing, 2010.

Kazhdan, Alexander (red.), Oxford Dictionary of Byzantium, Oxford University Press, 1991.

Norwich, John Julius, Bysants’ historie, Pax forlag A/S, 1997.

Treadgold, Warren, A history of the Byzantine State and Society, Stanford University Press, 1997.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.