Nablus

En panoramautsikt over Nablus sett fra nord-øst.

Nablus er en palestinsk by på Vestbredden. Byen ligger ca. 60 km nord for Jerusalem i en dal mellom fjellene Gerizim og Ebal. Nablus har vært en viktig by i området siden romertiden. Med 161 000 innbyggere (2019) er Nablus en av Vestbreddens største byer.

Faktaboks

uttale:
nˈablus
etymologi:
arabisert av latin Neapolis, ‘nybyen’
også kjent som:
Nabulus

Av de 160 000 menneskene som bor i Nablus er cirka 1/4 flyktninger. Ifølge UNRWA bor det ca. 39 000 registrerte flyktninger i byens tre flyktningleire. Den største og mest kjente av disse er Balata. Balata ble opprettet i 1950 og huser 23 000 registrerte flyktninger. Den er dermed Vestbreddens mest folkerike flyktningleir. De to andre er Askar al-Qadim og Askar al-Jadid (gamle Askar og nye Askar). Askar ble bygget i 1950, men den ble raskt overbefolket, og nye Askar ble derfor bygget i 1956.

Nablus er et administrasjonssenter og kjent for sin produksjon av tekstiler, klær og såpe. I 1977 ble An-Najah Universitet grunnlagt i byen. Dette er det største universitet i de palestinske områdene med omtrent 20 000 studenter. Byen huser også den palestinske børsen.

I henhold til Oslo-avtalen er Nablus et såkalt område A, det vil si at det styres av de palestinske selvstyremyndighetene. Nablus er et politisk spent sted, og det har periodevis foregått harde kamper mellom israelske styrker og palestinere i byen, spesielt under den andre intifadaen (2000–2008). Illustrerende for byens rykte som et motstandssentrum er kallenavnet «ildfjellet» (jabal al-nar).

Leveforholdene i byen er hardt rammet av israelernes restriksjoner på ferdsel inn og ut av byen, samt et høyt konfliktnivå mellom ulike bevæpnede rivaliserende grupper. Økonomisk sliter byen, og det er svært høy arbeidsledighet. For byen som helhet er arbeidsledigheten 17 prosent, men blant byens kvinner er den 31 prosent. Byen er også omringet av israelske bosettinger, noe som medfører restriksjoner på reiser inn og ut av byen.

Historie

Byen har en lang forhistorie. Den eldste bosettingen er datert til ca. 4500 f.Kr. I sørøstkanten av dagens byområde lå Bibelens Sikem (Sheckhem) med Jakobs alter (1. Mosebok 33:18-20) og brønn, samt Josefs grav (Josvas bok 24:34). Samaritanerne bygde tempel på Garizim, 300-tallet f.Kr. og fjellet er fremdeles senter for deres religion. Nablus ble gjenoppbygd rett vestenfor Sikem av Flavius Vespasianus 72 e.Kr. og kalt Flavia Neapolis, derav det moderne navnet Nablus. Byens store moské var opprinnelig Justinians basilika, som ble ombygd til moské etter muslimenes gjenerobring i 1187.

Under osmansk styre ble byen gjort til administrativ sentrum for området rundt. Den tydeligste arven fra denne tiden er klokketårnet som står midt i byen.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg