forpupping

Forpuppingen starter som regel når larven har oppnådd en viss størrelse, noe som signaliserer til hjernen at hormonnivåene i kroppen skal endres. Larven kvitter seg med huden sin og blir en puppe. Rett før forpuppingen starter, vil larven som regel slutte å spise og kvitte seg med det som er igjen i tarmen ved å skille ut en væske.

Hos en del arter av insekter vil larven flytte på seg til et trygt sted for puppen, for eksempel kan en fluelarve som spiser på et kadaver krype ned i jorda og forpuppe seg der.

Mange insekter lager en kokong rundt puppen for å beskytte den. Hos de som ikke har kokong, blir det ytterste hudlaget tørt og hardt slik at puppen er beskyttet, og det kan også bli mørkere i farge. Noen fluer skifter ikke hud etter siste larvestadiet så puppen blir liggende inne i huden fra larven (tønnepuppe).

Forpupping skjer i alle insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter). Disse insektene har en livssyklus hvor de går igjennom forskjellige stadier som er veldig ulike hverandre – egg, larve, puppe og voksent insekt (imago) – derfor kaller man det fullstendig forvandling. Eksempler på holometabole insekter er biller, sommerfugler, tovinger (fluer og mygg) og årevinger (veps, maur, bier).

Insekter med ufullstendig forvandling (hemimetabole insekter) klekkes som en miniversjon av det voksne insektet, kalt nymfe, og går igjennom flere stadier der nymfen blir større og større og til slutt voksen, men går ikke igjennom et puppestadium og har derfor ikke forpupping. Eksempler på hemimetabole insekter er teger, gresshopper, sikader og øyenstikkere.

• metamorfose
• insekter
• puppe

• Forpupping av monarksommerfulg i fortfilm
• Forpupping av en tussmørkesvermer i fortfilm