Conrad kunne ikkje ha skrive Heart of Darkness, som er blitt ei av dei mest siterte bøkene i engelskspråkleg litteratur, utan ei reise han gjorde til «Fristaten Kongo» i 1890. Som styrmann på ein elvebåt på Kongoelva blei Conrad sjokkert over valdsbruken til det belgiske regimet i Kongo. I Heart of Darkness møter den fiktive personen og forteljaren Marlow, som også er styrmann på ein elvebåt på elva Kongo, handelsmannen Kurtz: den framståande representanten for europeisk sivilisasjon, som langt inne i jungelen er blitt ein mordar og barbar. Mørkets hjerte er eit sviande åtak på europeisk imperialisme og ein litterær refleksjon over motiva for og konsekvensane av valdeleg undertrykking.
Conrad brukar også Marlow som forteljar i Lord Jim. Gjennom eksperimenterande modernistisk skrivekunst presenterer Conrad via Marlow og andre forteljarar historia om hovudpersonen Jim, som sviktar oppdraget sitt som styrmann og som brukar resten av livet på å rette opp den fatale feilen han gjorde. Medan Lord Jim primært er ein psykologisk studie som gjennom narrativ eksperimentering undersøkjer etiske spørsmål, vidarefører romanen Nostromo (1904) imperialismekritikken i Heart of Darkness. I Nostromo er handlinga lagt til ein fiktiv søramerikansk republikk der den britiske kapitalisten Charles Gould driv ei sølvmine. Men sidan Gould er avhengig av nordamerikansk kapital, er det den amerikanske millionæren Holroyd som kontrollerer sølvmina – og langt på veg landet. Slik viser Conrad korleis USA overtar som imperialistisk stormakt etter Storbritannia – medan utbyttinga av fattige nasjonar held seg stabil. Kona til Gould er den mest intelligente av romanpersonane og også den med størst etisk integritet, men Emilia Gould er ikkje i ein maktposisjon som gjer det mogleg for henne å snu samfunnsutviklinga i positiv retning.
Conrads to viktigaste romanar etter hovudverket Nostromo er The Secret Agent (1907) og Under Western Eyes (1911), omsette til norsk som Provokatøren og Razumov. Provokatøren, ein studie i politisk terrorisme med handlinga lagt til eit anarkistmiljø i London, er uhyggeleg aktuell. Hovudpersonen i Under Western Eyes er ein student ved Universitetet i St. Petersburg som etter å ha meldt ein medstudent til tsarpolitiet for å ha drepe statsministeren med ei bombe, blir sendt til Genève for å spionere på ei gruppe russiske revolusjonære. Medan framstillinga i The Secret Agent er gjennomført ironisk (den einaste som slepp unna forteljarens ironi er Stevie, ein mentalt tilbakeståande gut som blir eit terroroffer), brukar Conrad i Under Western Eyes ein vesteuropeisk forteljar med avgrensa kjennskap til Russland og russisk tankesett. Slik fokuserer han som romantittelen signaliserer på språk – både som kommunikasjonsmiddel og som eit hinder for kommunikasjon.
Den viktigaste av Conrads seinare bøker er kortromanen The Shadow-Line (1917), omsett til norsk av Bjørg Hawthorn med tittelen Skyggelinjen. At boka er prega av første verdskrigen der sonen Boris deltok, blir tydeleg i dedikasjonen «Til Boris og alle andre som i likhet med ham krysset sin generasjons skyggelinje i sin første ungdom, med kjærlighet».
Conrad var også ein betydeleg essaysist og novelleforfattar, med noveller som «An Outpost of Progress» (ein ironisk tittel som peikar framover mot Heart of Darkness), «The Secret Sharer» og «The Tale».
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.