Robinson Crusoe. Tegning på tittelbladet av førsteutgaven av Defoes roman fra 1719. British Museum, London.

Anon. Begrenset gjenbruk

Robinson Crusoe, hovedpersonen i Daniel Defoes berømte roman (1719) av samme navn. Til grunn for romanen ligger den skotske styrmann Alexander Selkirks opplevelser da han 1704–09 var strandet på en øde øy i Juan Fernandez-gruppen ved Sør-Amerikas kyst. Defoe har bygd opp en realistisk beretning, som i forkortet form er blitt en av verdens mest populære barnebøker. Den er blitt legendarisk som eksempel på evnen til å innrette seg under primitive forhold (jfr. «Robinson»-programmene på fjernsyn de senere årene). Defoe ville også skildre et menneske som blir drevet frem til tro på Guds forsyn. Det finnes tallrike etterligninger på mange språk; den mest kjente er av tyskeren J. H. Campe, Robinson der Jüngere (2 bd., 1779). På norsk kom i 1873 Falck Ytters Haakon Haakonsen, en norsk Robinson. Også i moderne tid har Defoes roman inspirert en rekke kunstnere. Nevnes kan Luis Buñuel med filmen Robinson Crusoe (1953) og Michel Tournier med romanen Vendredi ou les limbes du Pacifique (1967).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.