Robinson Crusoe

Robinson Crusoe. Tegning på tittelbladet av førsteutgaven av Defoes roman fra 1719. British Museum, London.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Robinson Crusoe er hovedpersonen i Daniel Defoes berømte roman (1719) av samme navn. Historien om mannen som led skipbrudd og måtte klare seg på en ukjent øy har blitt en litterær klassiker. Hovedpersonen Robinson Crusoe og hans ledsager og tjener Fredag er to av litteraturhistoriens mest kjente karakterer. Det har blitt utgitt mange utgaver av boken tilpasset yngre lesere, og det er en av verdens mest kjente barnebøker.

Faktaboks

Uttale
rˈobinson crusoe

Robinsons Crusoes evne til å klare seg under primitive forhold er det som har som har gjort boken legendarisk, og navnet til TV-serien Robinsonekspedisjonen spiller på nettopp dette. Men forfatteren hadde også andre siktemål med boken. Defoe ville skildre et menneske som blir drevet frem til tro på Gud. Mens Defoe selv vektla det religiøse perspektivet har litteraturhistorikere lest boken som et tidlig eksempel på den realistiske romanen og spesielt lest den i lys av Storbritannias imperialisme og kolonialisme, noe som preger møtet med kannibalene og relasjonen til Fredag.

Sammendrag

Robinson Crusoe trosser sin fars advarsler, og forlater England for å prøve lykken til sjøs. Etter et skipbrudd, havner han på en ukjent øy ved kysten av Sør-Amerika. På øya lærer Crusoe gradvis hvordan han skal mestre omgivelsene gjennom tålmodig og systematisk arbeid, og han gjennomgår en religiøs vekkelse.

Robinson er på øya i 15 år før han ser spor av mennesker, og han bli etterhvert vitne til kannibalistiske ritualer. Senere redder Crusoe en innfødt fra kannibaler. Sistnevnte blir gitt navnet «Fredag», og blir deretter Crusoes trofaste tjener. Robinson Crusoe lærer Fredag at hans navn er «Master». Etter 28 år reddes Crusoe av et spansk skip. Nye eventyr følger på hjemreisen til England, hvor Crusoe etablerer seg som en velstående og respektert borger.

Inspirasjon og etterfølgere

Defoe lot seg inspirere av mange reiseberetninger fra samtiden, inkludert den skotske styrmann Alexander Selkirks opplevelser om da han i 1704–1709 var strandet på en øde øy i Juan Fernandez-gruppen ved kysten av Sør-Amerika.

Defoe skrev selv to bøker til om Crusoe: Allerede i 1719 kom The Farther Adventures of Robinson Crusoe, og det etterfølgende året publiserte han Serious Reflections during the Life and Surprising Adventures of Robinson Crusoe.

Robinson Crusoe har inspirert en rekke forfattere. I 1731 publiserte Johann Gottfried Schnabel Die Insel Felsenburg, og lanserte sjangerbegrepet «Robinsonade» for fortellinger (slik som hans egen) som bruker Defoes roman som forelegg. Senere har det kommet tallrike etterligninger på mange språk.

Trenden med å tilpasse romanen for et yngre publikum startet med J. H. Campes Robinson der Jüngere (1779) og det har blitt utgitt mange slike tilpassede utgaver, og 300 år etter utgivelsen av romanen er Robinson Crusoe en av verdens mest populære barnebøker. Der schweizerische Robinson av Johann David Wyss (1812) er en av de første Robinsonadene som omformulerer historien til et sosialt eksperiment. På norsk kom i 1873 Falck-Ytters Haakon Haakonsen, en norsk Robinson.

Også i moderne tid har Defoes roman inspirert en rekke kunstnere. Blant de mest kjente er Luis Buñuels film Robinson Crusoe (1954), Derek Walcott med flere dikt i The Castaway, and Other Poems (1965), Michel Tournier med romanen Vendredi ou les limbes du Pacifique (1967), Elizabeth Bishops dikt «Crusoe in England» (1971) og J. M. Coetzees roman Foe (1986).

Litterær kritikk og analyse

Robinson Crusoe ble ikke oppfattet som høyverdig litteratur i sin egen samtid, men oppnådde umiddelbart gode salgstall og ble de neste årene utgitt i mange opplag. Selv om tekstens første lesere tolket den som en selvbiografisk reiseberetning, har senere kommentatorer sett på den som et viktig og tidlig eksempel på romanen i Storbritannia. Defoe var riktignok ikke først ute med å skrive en roman– Aphra Behns var for eksempel med på å berede grunnen for ham, og det samme var Henry Fielding, Samuel Richardson og andre 1700-talls forfattere. Men Robinson Crusoe en ny type tekst. Romanen kombinerer flere sjangre, inkludert reiseskildringen og oppbyggelig religiøs bekjennelseslitteratur. Teksten ble da også vanskelig å håndtere for samtidige. Rett etter utgivelsen hevdet Defoes landsmann Charles Gildon at Crusoe-skikkelsen var en umulig og omskiftelig karakter, og senere fortolkere har da også lansert temmelig motstridende lesninger. Mens Jean-Jacques Rousseau beskrev Robinson Crusoe som ideell lesning for en ung mann som skulle opplæres i naturlig omgang med sine omgivelser, brukte Karl Marx teksten som en kontrast til kapitalistisk vareøkonomi i sin bok Kapitalen. I 1912 påstod James Joyce at romanen måtte forstås som et tidlig uttrykk for britisk imperialisme, og senere har det blitt vanlig å vektlegge kolonialismen som kontekst.

Det har vært noe uenighet om teksten må tolkes realistisk, eller om den tvert imot – som Defoe selv hevdet i Serious Reflections – må underlegges en allegorisk tolkning. Nyere tolkninger har i tillegg til foregripelsen av det britiske imperiets kolonialisme, lagt vekt på Defoes samtid og hvordan teksten må forstås utfra hans utsatte posisjon som en marginalisert puritaner.

Litteratur

  • Defoe, Daniel, Robinson Crusoe: An Authoritative Text, Contexts, Criticism, 2. utgave, redigert av Michael Shinagel. New York: Norton, 1975. ISBN: 0-393-96452-3.
  • Paulin, Tom, Crusoe’s Secret: The Aesthetics of Dissent. London: Faber and Faber, 2005. ISBN: 978-0-571-22116-5.
  • Furbank, P. N. og Owens, W. R., A Political Biography of Daniel Defoe. London: Routledge, 2005. ISBN: 978-1851968107
  • Watt, Ian, The Rise of the Novel: Studies in Defoe, Richardson and Fielding. London: Bodly Head, 2015 (1957). ISBN: 978-1847923851.
  • Keymer, Thomas, «Introduction», i Daniel Defoe, Robinson Crusoe, red. Thomas Keymer. London: Oxford University Press, 2007. ISBN: 978-0-19-955397-6.
  • Phillips, Richard, Mapping Men and Empire: Geographies of Adventure. Manchester: Routledge, 1996. ISBN: 978-0415137720.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg