Harry Martinson

Faktaboks

Harry Martinson
Harry Edmund Martinson
Født
6. mai 1904, Jämshög, Blekinge, Sverige
Død
11. februar 1978, Solna, Stockholm, Sverige

Harry Martinson

Av /KF-arkiv ※.
Av /Nordiska museet.
Lisens: CC-PD
Harry Martinson. Foto 1955.
Av /Stockholms stadsmuseum.
Lisens: CC BY 4.0

Artikkelstart

Harry Martinson var en svensk forfatter. Han var medlem av Svenska Akademien fra 1949 og ble tildelt Nobelprisen i litteratur sammen med Eyvind Johnson i 1974.

Forfatterskap

Martinson var i yngre år sjømann og vagabond. Han debuterte i 1929, både i antologien Fem unga og med en egen diktsamling, Spökskepp. Gjennombruddet kom med Nomad (1931), fulgt av samlingen Natur (1934). Martinsons sjeldne språkfantasi viser seg også i prosabøkene, ikke minst i reisebøkene Resor utan mål (1932) og Kap Farväl (1933), hvor idealet er bevegelighet, fysisk og intellektuelt: «verdensnomaden».

Hans største innsats i 1930-årene, romanene Nässlorna blomma (1935) og Vägen ut (1936), gir hans egen barndomshistorie uten nevneverdig omdiktning. Den karakteristiske blandingen av naturbilder og samtidskritikk, poetiske syner og filosofiske refleksjoner, finner man i bøker som Svärmare och harkrank (1937), Midsommardalen (1938) og Det enkla och det svåra (1939). Om Martinsons opplevelser under Finlands vinterkrig forteller Verklighet till döds (1940), som også vitner om hans utvikling bort fra tidligere kommunistiske sympatier. Både i denne og andre bøker går han også til kamp mot utvekstene i moderne maskinkultur. Et sentralt verk i Martinsons senere forfatterskap er romanen Vägen till Klockrike (1948), en enestående suksess både hos kritikerne og hos publikum. I bilder fra svensk lofferliv (et liv uten fast arbeid eller bosted) i begynnelsen av 1900-tallet fant Martinson uttrykk for sin naturfølelse og milde livsvisdom.

Etter den annen verdenskrig utgav Martinson de storslåtte diktsamlingene Passad (1945), Cikada (1953) og Aniara (1956). Den sistnevnte er et lyrisk epos i 103 sanger om romskipet Aniara – 8000 emigranter fra Jorden kommer ut av kurs og begynner en uendelig ferd mot Lyrens stjernebilde. Verket røper pessimisme og kritikk av menneskenes destruktive måte å utnytte den moderne teknikk på, men samtidig en paradoksal tro på livet tross alt.

I 1959 ble Aniara oppført i Stockholm som opera, med libretto av Erik Lindegren og musikk av Karl-Birger Blomdahl; senere har den vært spilt i en rekke land, også i Norge. Nært slektskap med Aniara i stemning og tanke viser de senere diktsamlingene Gräsen i Thule (1958) og Vagnen (1960). Martinson skrev også hørespill, blant annet Lotsen från Moluckas (1937, utgitt 1954) og skuespillet Tre knivar från Wei (1964). En rekke av hans bøker er oversatt til norsk.

Martinson var gift med Moa Martinson fra 1929 til 1941.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Erfurth, Sonja: Martinsons biografi i fire bind, utgitt 1980–89
  • Espmark, Kjell: Harry Martinson erövrar sitt språk, 1970, Finn boken
  • Espmark, Kjell: Harry Martinson - mästaren, 2005
  • Holm, Ingvar: Harry Martinson : myter - målningar - motiv, 1960, Finn boken
  • Söderblom, Stafan: Harry Martinson, 1994 (Litterära profiler), isbn 91-27-03523-9, Finn boken
  • Tideström, Gunnar: Ombord på Aniara: en studie i Harry Martinsons rymdepos, 1975, isbn 91-0-040217-6, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg