Faktaboks

Ryszard Kapuściński
Født
4. mars 1932, Pińsk, Polen (nå Belarus)
Død
23. januar 2007, Warszawa, Polen
Ryszard Kapuscinski
Ryszard Kapuscinski. Foto 1992.
Av /Narodowe Archiwum Cyfrowe.
Lisens: CC BY 2.0

Ryszard Kapuściński var en polsk journalist og forfatter, kjent for sine reiseskildringer. Han er spesielt kjent for å bruke hverdagslige hendelser som anslag til større sosiale synteser. Kritikere har påpekt at det er uklare overganger mellom hva som er journalistikk og hva som er diktning i bøkene.

Bakgrunn

Kapuściński ble født i Pinsk, nå i Belarus. I 1945 kom han og familien til Warszawa, der han studerte historie. Han var først og fremst kjent som utenriksreporter, fra 1958 og til et stykke ut i 1970-årene det polske telegrambyrået PAPs eneste utenrikskorrespondent. Han opplevde 27 revolusjoner og ble dømt til døden fire ganger.

Forfatterskap

Han utgav en rekke reportasjebøker som hører til de ypperste i sin genre, hvorav flere er oversatt til norsk, blant annet

  • Keisaren (1986) om Haile Selassies siste tid
  • Sjahen (1988) om den islamske revolusjonen i Iran
  • Fotballkrigen (1992) om Latin-Amerika og Afrika
  • Imperiet (1994) om Sovjetunionens siste tid
  • Ibenholt (2001) om Afrika og avkoloniseringen
  • Reiser med Herodot (2007), forfatteren og journalistens tidligste reportasjereiser, blant annet til India og Kina på midten av 1950-tallet
  • Atter ein Dag – Angola 1975 (2008) portugisiske bosettere flykter fra sin tidligere koloni som er på vei inn i borgerkrig

Det var opprinnelig ment at Keisaren og Sjahen skulle være de første to bøkene i en diktator-trilogi som skulle avsluttes med en bok om Idi Amin som forfatteren aldri fullførte.

Kritikk mot Kapuścińskis forfatterskap

Keisaren er etter alt å dømme en allegori over kommunistpartiet i Polen under Edward Gierek på 1970-tallet. Dette blir blant annet påpekt av Kapuściński-biograf Artur Domoslawski og ihvertfall den engelske utgaven påpeker eksplisitt det samme. For en leser vant til å lese polsk dissident-litteratur, er det neppe vanskelig å forstå hvor Kapuściński ville med sin fortelling. Dersom en ikke tenker på at boka er utgitt i et kommmunistdiktatur med streng sensur, så kan en lett stusse på opplysninger som ikke stemmer med Etiopia rundt Haile Selassies siste tid.

I forlengelsen av eksempelet med Keiseren blir det fra tid til annen pekt på at det ikke alltid er like lett å vite når journalistikken slutter og når skjønnlitteraturen begynner i Kapuścińskis bøker. Kapuściński-biograf Artur Domoslawski peker på det han kaller «den polske reportasjeskolen fra sent 1950-tall og tidlig 1960-tall» for å forklare Kapuścińskis måte å skrive på her. Under sensuren på sent 1950-tall og tidlig 1960-tall var det umulig å kritisere regimet og allegorier var derfor ikke noe uvanlig. Domoslawski peker også på at en må huske at det ikke fantes noen presseetisk debatt om akseptable metoder og uavhengig journalistikk. Journalister var på den tiden i prinsippet «regimets soldater i den ideologiske førstelinjen».

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg