Motiv er i lovgivning den delen av et lovforslag som inneholder opplysninger om bakgrunnen for loven, formålet med lovbestemmelsene og hvordan bestemte ord eller vendinger i en paragraf skal forstås. Dette kalles også lovmotiver. Motivene sier altså noe om rekkevidden av de nye bestemmelsene, begrunnelsen for dem og forståelsen av dem.
Faktaboks
- Uttale
- motˈiver
- Også kjent som
-
lovmotiv
Ordet motiv brukes av og til også om andre rettslige disposisjoner enn lover, for eksempel motivet til en kontraktspart eller til en testator. Men i slike sammenhenger faller det gjerne mer naturlig å snakke om hensikt enn om motiv.
Man skiller mellom alminnelige og spesielle motiver. De alminnelige motivene gjelder generelt for hele lovforslaget, mens de spesielle motivene har form av særlige bemerkninger til de enkelte paragrafer i lovutkastet.
Uttrykket motiver brukes ofte også om de samlede forarbeidene til en lov. I denne betydningen omfatter motivene eventuelle utredninger (NOU) om de spørsmålene loven skal dreie seg om, lovproposisjonen til Stortinget, Prop. L, tidligere Ot.prp., innstillingen til Stortinget fra fagkomiteen, Innst. L, tidligere Innst. O., og referat av forhandlingene i Stortinget, gjerne forkortet St. forh. eller St. tid.
Motiver blir i store deler av Europa (men ikke i Storbritannia) tillagt stor betydning ved tolkning av en lov.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.