Parafin, flytende, blekgult til fargeløst brennstoff med karakteristisk lukt. Anvendes i brennere og lamper til oppvarming og belysning (fyringsparafin), og som flydrivstoff (jetparafin), dessuten som løsemiddel i insektmidler og trykkfarge. Det fremstilles ved raffinering av råolje (hovedsakelig destillasjon) og består av en blanding av alkaner og aromater, oftest med 10–16 C-atomer per molekyl. Parafin har kokeområde 180–250 °C og er mindre flyktig og brannfarlig enn bensin.

I handelen fås også røyksvak parafin (lampeolje), hvor mesteparten av aromatene er fjernet ved ekstraksjon med flytende svoveldioksid.

Parafin ble først fremstilt i 1850-årene og var pga. sin bruk innen belysning det viktigste petroleumsprodukt inntil bilen ble vanlig og bensinen overtok denne posisjonen på 1900-tallet. Ble tidligere også kalt petroleum, denne betegnelsen er nå reservert for råolje, naturgass og NGL (kondensat). Må heller ikke forveksles med paraffiner, som er en eldre betegnelse på alkaner.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.