Luftkrig, krigføring med innsats av luftstyrker og luftforsvarsmateriell. Ved krigsutbruddet i 1914 ble flyene ansett som rekognoseringsmiddel, men snart førte forstyrrelser av luftrekognoseringen til luftkamper mellom fly. Senere ble fiendtlige fly angrepet på sine baser før de kom i luften. Tyskerne angrep London med luftskip, og det viste de muligheter som lå i strategisk bruk av luftmakt. Men hovedvekten ble under den første verdenskrig lagt på flyenes støtte til hæren.

Italieneren Douchet utgav 1921 en bok hvor han hevdet at i en fremtidig krig ville luftmakt være den dominerende faktor. I USA var general William Mitchell den mest kjente forkjemper for en sterk opprustning av flystyrkene. Intet land hadde imidlertid bygd opp en selvstendig strategisk luftstyrke da krigen brøt ut 1939.

Den tyske taktikken ved utbruddet av den annen verdenskrig var basert på «Blitzkrieg», lynkrig med stor fart og bevegelighet og et intimt samarbeid mellom fly og panserstyrker. Denne taktikken var mulig så lenge det tyske flyvåpen hadde luftherredømme. I 1940 forberedte tyskerne invasjon i England. De startet med en voldsom luftoffensiv mot engelske havner, flyplasser, fabrikker og byer. De ble møtt av britiske flygere som til tross for tallmessig underlegenhet oppnådde lokal luftoverlegenhet over Storbritannia, og tyskerne måtte oppgi invasjonsforsøket. Senere ble luftherredømmet over Storbritannia utvidet til stadig økende luftherredømme over tyskbesatt område og Tyskland, og de alliertes stridskrefter på bakken fikk handlefrihet til å angripe de tyske styrker med full tyngde.

I august 1945 slapp to fly kjernefysiske bomber over Hiroshima og Nagasaki; få dager senere kapitulerte Japan.

Under Vietnamkrigen og Golfkrigen (1991) ble flystyrker benyttet i utstrakt grad bl.a. til massiv bombing.

Fullt utbygde luft- og romstyrker har vanligvis seks hovedkomponenter.

De strategiske luft- og romstyrker har som primæroppgave å ødelegge fiendens evne og vilje til å føre krig. Stridsmidlene er strategiske bombefly og langdistansemissiler.

Luftforsvarsstyrkene har som oppgaver varsling, områdeforsvar og å møte og ødelegge angripende flystyrker. Midlene er kontroll- og varslingssystem (radar), jagerfly, bakke-til-luft-missiler og konvensjonelt luftvernskyts.

Taktiske luftstyrker utfører vanligvis luftoperasjoner innenfor et relativt begrenset område, i eller nær fiendens oppmarsj- og operasjonsområde. Operasjonene kan være angrep mot fiendens luftstyrker, isoleringsoperasjoner (interdiktoperasjoner) eller nærstøtteoperasjoner til egne stridskrefter. Stridsmidlene er jagerbombefly, bakke-til-bakke-missiler, lette bombefly, rekognoseringsfly, transportfly, kommunikasjonsfly.

Maritime luftstyrker deltar sammen med marinen i operasjoner som gjennomføres for å oppnå sjøherredømme. Luftstyrkene kan være landbasert eller basert på hangarskip.

Luftrekognoseringsstyrkene skal skaffe visuelle, fotografiske og elektroniske opplysninger om fiendtlige styrkers grupperinger, bevegelser og muligheter. Også satellitter kan benyttes.

Se også Luftforsvaret og luftvern.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.