Verdun

Gravsted og minnesmerke for de mange som falt ved Verdun under første verdenskrig.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0
Bilde av Verdun i et atlas fra 1638.
Franske soldater i skyttergravene under slaget ved Verdun i 1916.

Verdun er en by i Frankrike, i regionen Grand Est, i departement Meuse, ved elven Meuse (Maas) og Canal de l'Est, 65 kilometer vest for Metz. Byen har 18 393 innbyggere (2104), med forsteder 40 199 innbyggere (2013). Byen er bispesete og har en katedral fra 1000-tallet.

Faktaboks

uttale:

vɛrdˈœ̃

også kjent som:

Verdun-sur-Meuse

tysk Wirten

Det finnes tallrike krigsminnesmerker i Verdun, blant annet et gravkapell til minne om de hundretusener som falt i slaget ved Verdun i 1916. I det restaurerte rådhuset fra 1600-tallet finnes et krigsmuseum.

Byen er gjenoppbygd med brede gater og moderne bygninger etter de omfattende ødeleggelsene under første og andre verdenskrig.

Historie

Verduns historie preges av at byen har en strategisk viktig beliggenhet mellom Frankrike og Tyskland. Byen er mest kjent for forliket i Verdun i 843 og slaget ved Verdun i første verdenskrig.

Verdun før 1900

Verdun er en gammel gallisk by, romernes Verodunum. Ved det berømte «forliket i Verdun» i 843 ble det karolingiske Frankerriket delt i tre riker. Delingen ble grunnlaget for de senere nasjonalstatene Frankrike og Tyskland.

Etter delingen kom Verdun under den midtre delen, Lothringen, og ble tysk riksstad på 1200-tallet. Bispedømmet ble underlagt den franske kongen i 1552. Verdun ble til slutt fransk etter trettiårskrigen, ved freden i Westfalen i 1648.

Verdun har en strategisk meget viktig beliggenhet og spilte en rolle både under Napoleonskrigene og den fransk-tyske krig i 1870–1871.

Verdun under den første verdenskrig

Befestningene ble fra 1890-årene modernisert som en av hovedfestningene på Frankrikes østgrense, med hovedvekten lagt på om lag 40 permanente fort og batterier som lå i en ring på høyden utenfor byen.

Fra Marneslaget i 1914 til første verdenskrigs slutt gikk fronten like foran Verdun. De voldsomste kampene fant sted i 1916 under tyskernes store offensiv under general Erich von Falkenhayn i februar–august, og franskmennenes avgjørende motangrep under Philippe Pétains ledelse i oktober–november, som førte til at frontene «stivnet».

Anslagsvis 377 000 franske og 337 000 tyske soldater falt under kampene i 1916, uten at slaget fikk avgjørende betydning for krigsutfallet på annen måte enn at begge armeer ble sterkt svekket.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg