Fra 1. utgave av Aschehougs leksikon (1906–13).

KF-bok. begrenset

Håndgranat, hult metall-legeme fylt med sprengladning, beregnet på å bli kastet med hånd. Ble laget allerede på slutten av 1400-tallet; var meget brukt under den første verdenskrig, også atskillig i bruk under den annen. Man skjelner mellom offensive og defensive håndgranater. De offensive er tynnveggede og har ofte form av en metallsylinder festet til skaft. De virker vesentlig ved eksplosjonssjokket innen begrenset område. De defensive granatene er tykkere, ofte med prefragmenterte vegger, de har sterkere splintvirkning og større virkeområde. Håndgranater konstrueres enten som nedslagsgranater som eksploderer ved anslag mot marka, eller som tidsgranater som tennes innen eller under kastet og eksploderer etter en viss tid (5–8 s) etter avkast.

Den moderne håndgranat ble i 1906 patentert av sersjant Nils Waltersen Aasen fra Drøbak. Han ble i 1916 utnevnt til ridder av den franske æreslegion for sin oppfinnelse.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.