håndgranat

Håndgranat. Snitt av en Mills-håndgranat.

Av /Store norske leksikon ※.

Fra 1. utgave av Aschehougs leksikon (1906–13).

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Artikkelstart

Håndgranat er et hult metall-legeme fylt med sprengladning, beregnet på å bli kastet med hånd.

Man skjelner mellom offensive og defensive håndgranater.

  • De offensive er tynnveggede og har ofte form av en metallsylinder festet til et skaft. De virker i hovedsak ved eksplosjonssjokket som forekommer innenfor et begrenset område.
  • De defensive granatene er tykkere, ofte med prefragmenterte vegger, de har sterkere splintvirkning og større virkeområde.

Håndgranater konstrueres enten som nedslagsgranater som eksploderer ved anslag mot marka, eller som tidsgranater som tennes innen eller under kastet og eksploderer etter en viss tid (5–8 sekunder) etter avkast.

Historikk

Håndgranater ble laget allerede på slutten av 1400-tallet. Den moderne håndgranat ble i 1906 patentert av sersjant Nils Waltersen Aasen fra Drøbak. Han ble i 1916 utnevnt til ridder av den franske æreslegion for sin oppfinnelse. Håndgranater var mye brukt under første verdenskrig, og også atskillig i bruk under andre verdenskrig.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg