Kirker ble først bygd til sitt spesielle formål etter at keiser Konstantin den store på begynnelsen av 300-tallet e.Kr. hadde anerkjent den nye tro. Som mønster for kirkebygningen ble da tatt det romerske forsamlingshus, basilikaen, og på dette grunnlag er de større typer siden blitt utviklet inntil man i nåtiden har brutt med disse tradisjonene. Et annet utgangspunkt var det romerske, runde mausoleum, overdekket av en kuppel, særlig under barokken utviklet som de såkalte sentralkirker. Et tillegg til kirkebygningen ble i gammelkristen tid kampanilen og baptisteriet, dvs. frittstående klokketårn og dåpskapell, ordninger som holdt seg lengst i Italia.

Kirkebygningene dannet forutsetningen for den romanske og gotiske stilutvikling, og bidrog mye til spredning av stiltrekk til de mest perifere områder. Selv de norske stavkirkene ble sterkt preget av kirkearkitekturen i andre deler av Europa. Dette gjelder både planløsningen, i form av langkirker med rektangulært skip og et noe smalere korparti eller korsformede planer, og for de dekorative detaljer som søyler med baser og kapitéler. I de følgende perioder spilte kirkene stadig en sentral rolle ved utformingen av arkitekturen, men mistet gradvis betydning i forhold til den profane arkitektur. På den annen side var kirkearkitekturen en viktig del i den europeiske kulturspredning ved misjonering i andre verdensdeler.

Reformasjonen dannet et skille i forhold til utformingen av kirkebygningene. I tråd med ønsket om å markere den konfesjonelle egenart, ble det utformet kirkebygg som avvek i forhold til de tidligere katolske kirkebygg. Et spesielt norsk bidrag var Y-kirkene, der menn og kvinner satt atskilt i hver av de skrånende armene og koret var plassert i den rette armen. En annen protestantisk kirketype som også ble populær i Norge, var kirker der benkene ble samlet omkring alter og prekestol i et åttekantet kirkerom. I andre halvdel av 1800-tallet ble de lutheranske kirkebygg i Norge i hovedsak bygd som langkirker med vesttårn, mens de i moderne tid har vært mer preget av arkitektoniske eksperimenter.

Sett under ett varierer kirkebygningene til de ulike trossamfunn sterkt. Mest konservativ er den ortodokse kirke. I den andre enden av skalaen står kvekerne, som ikke gjør bruk av frelsesformidlende handlinger som dåp og nattverd, og som gjerne nytter et vanlig rom til sine sammenkomster.

De eldste kirkene i Norge var svært små og menigheten befant seg utenfor. Fra middelalderen ble kirkene større og det ble bygget flere enn tidligere. Les mer...

bysantinske rike, romansk stil (kunst), gotikk, kor, skip, tverrskip, baptisterium, sakristi, kampanile og klokkestøpul.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.