Illustrasjon fra middelaldermanuskriptet Hortus delicarum fra 1100-tallet
.
Pinse
Maleri fra 1534–1535. I apostlenes gjerninger står det: «Og det viste seg for dem tunger likesom av ild, som delte seg og satte seg på hver enkelt av dem.»
Av .
Den hellige ånd
Den hellige ånd fremstilles ikonografisk gjerne som en due, her i Peterskirken i Roma.
Av /Giovanni Lorenzo Bernini.
Lisens: CC BY SA 3.0

Pinse er en kristen høytid som feires den sjuende søndagen etter påske. Den feires til minne om at Den hellige ånd, ifølge Det nye testamentet, kom til apostlene og lot dem snakke på andre språk og oppfatte fremmede språk som sitt eget. Slik kunne alle folkeslag forstå budskapet om Jesus.

Faktaboks

Etymologi
av gresk pentekoste, ‘den femtiende (dag)’

Dette blir sett på som begynnelsen på spredningen av kristendommen og som utspringet for de første kristne menighetene. I mange kirkesamfunn, særlig protestantiske, markeres første pinsedag derfor som «kirkens fødselsdag».

Pinsen er kirkens tredje store fest etter jul og påske. Første pinsedag er bevegelig og feires alltid 49 dager etter første påskedag. Om vi setter første påskedag som dag nummer én blir første pinsedag dermed dag nummer femti. Ordet pinse kommer fra det greske ordet pentekosté, som betyr nettopp femtiende.

At apostlene ifølge pinsefortellingen ble i stand til å snakke språk de selv ikke forstod, kalles tungetale. Dette blir av kristne forstått som en evne gitt i gave fra Gud (nådegave). At troende kan få denne gaven og selv tale i tunger, vektlegges i noen kristne trossamfunn, for eksempel pinsebevegelsen. I slike sammenhenger er ikke tungetalen forståelig for alle i forsamlingen og må tydes slik at alle kan forstå. Tydning regnes som en egen nådegave.

Fortellingen

Fortellingen om pinsen står i Apostlenes gjerninger i Det nye testamentet. Der fortelles det at apostlene var samlet den femtiende dagen etter påske. Plutselig kom lyden av en kraftig vind, og det falt tunger av ild over dem, noe som førte til at «de begynte å tale på andre språk etter som Ånden ga dem å forkynne» (kapittel 2, vers 4). Folk fra mange forskjellige land som oppholdt seg i Jerusalem, hørte apostlene snakke på deres eget språk. Dette fenomenet kalles tungetale.

Tolkning og betydning

Allerede i tidlig kristendom ble det vanlig å knytte fortellingen om pinsen til fortellingen om Babels tårn i Det gamle testamentet, der Gud straffet folket ved å forvirre dem så de ikke forsto hverandres tale. På pinsedag er det det motsatte som skjer: Folk begynner å forstå hverandre igjen, selv om de ikke har samme morsmål.

Tungetale er ikke utbredt i de fleste kirkesamfunn. Det er først og fremst innenfor pinsebevegelsen og blant andre karismatiske kristne at dette vektlegges. Likevel blir pinsen ofte tolket som en høytid som har med språk og forståelse å gjøre. Den hellige ånd oppfattes av kristne som den delen av treenigheten som på en spesiell måte levendegjør det kristne budskapet.

Pinsen er viktig for kristne fordi Den hellige ånd fra da av er noe som blir gitt til alle; fram til pinsedag er Den hellige ånd noe som gis til utvalgte personer. I kristendommen lærer en at etter pinsedag er Den hellige ånd noe som blir gitt til alle som blir døpt.

Feiringen

I kirken har pinsen vært feiret siden tidlig på 200-tallet. Den første tiden var feiringen av pinse lagt til en søndag, for å markere avslutningen på den femti dager lange festtiden etter påske. Fra 1000-tallet begynte man å feire pinse over flere dager.

I vestlig kirketradisjon (kirkene som følger den gregorianske kalenderen) kan pinsedagen tidligst falle på 10. mai og senest 13. juni. I østlig kirketradisjon, i de kirkene som følger den julianske kalenderen, kan pinsedagen falle på den samme dagen som i vestkirken eller opptil fem uker senere (tidligst 23. mai og senest 26. juni etter den vestlige kalenderen). I østlig kirketradisjon er pinsedagen sammenfallende med treenighetssøndagen.

I Det gamle testamentet

I Det gamle testamentet er pinse en takkefest for kornhøsten (tredje Mosebok kapittel 23, vers 15–21, og femte Mosebok kapittel 16, vers 9–12). Senere ble pinse også knyttet til minnet om mottakelsen av MoselovenSinaifjellet femti dager etter utgangen av Egypt.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg