Pinse. Av /Wellcome Collection. CC BY 4.0

pinse

Illustrasjon fra middelaldermanuskriptet Hortus delicarum fra 1100-tallet
.
Maleri fra 1534–1535. I apostlenes gjerninger står det: «Og det viste seg for dem tunger likesom av ild, som delte seg og satte seg på hver enkelt av dem.»
Av .

Artikkelstart

Pinse er en kristen høytid. Den feires til minne om at Den hellige ånd kom over apostlene og lot dem snakke på andre språk enn sitt eget, så alle folkeslag kunne forstå forkynnelsen av budskapet om Jesus. Dette kalles tungetale. Pinse er kirkens tredje store fest, etter jul og påske.

Faktaboks

Etymologi
av gresk pentekoste, ‘den femtiende (dag)’

Første pinsedag er bevegelig og feires alltid 49 dager etter første påskedag. Om vi setter første påskedag som dag nummer én blir første pinsedag dermed dag nummer femti. Ordet pinse kommer fra det greske ordet pentekosté, som betyr nettopp femtiende.

Fortellingen

Fortellingen om pinsen står i Apostlenes gjerninger i Det nye testamentet. Der fortelles det at apostlene var samlet den femtiende dagen etter påske. Plutselig kom lyden av en kraftig vind, og det falt tunger av ild over dem, noe som førte til at «de begynte å tale på andre språk etter som Ånden ga dem å forkynne» (kapittel 2, vers 4). Folk fra mange forskjellige land som oppholdt seg i Jerusalem, hørte apostlene snakke på deres eget språk. Dette fenomenet kalles tungetale.

Allerede i tidlig kristendom ble det vanlig å knytte fortellingen om pinsen til fortellingen om Babels tårn i Det gamle testamentet, der Gud straffet folket ved å forvirre dem så de ikke forsto hverandres tale. På pinsedag er det det motsatte som skjer: Folk begynner å forstå hverandre igjen, selv om de ikke har samme morsmål. Tungetale praktiseres i liten grad i mange kirkesamfunn. Det er først og fremst innenfor pinsebevegelsen og blant andre karismatiske kristne at dette vektlegges. Tungetale i slike sammenhenger er ikke uten videre forståelig for alle i forsamlingen, noe som for øvrig er annerledes enn beskrevet i Apostlenes gjerninger. Tungetalen må ta tydes slik at alle kan forstå. Pinsebevegelsen har nettopp fått sitt navn ut fra sitt fokus på Den hellige ånd og dens gaver. Selv om tungetale ikke er så utbredt, blir likevel pinsen ofte tolket som en høytid som har med språk og forståelse å gjøre. Den hellige ånd oppfattes av kristne som den delen av treenigheten som på en spesiell måte levendegjør det kristne budskapet. Like viktig er pinsen for kristne fordi Den hellige ånd fra da av er noe som blir gitt til alle. Fram til pinsedag er Den hellige ånd noe som gis til utvalgte personer. I kristendommen lærer en at etter pinsedag er Den hellige ånd noe som blir gitt til alle som blir døpt.

Feiringen

I kirken har pinsen vært feiret siden tidlig på 200-tallet. Den første tiden var feiringen av pinse lagt til en søndag, for å markere avslutningen på den femti dager lange festtiden etter påske. Fra 1000-tallet begynte man å feire pinse over flere dager.

I vestlig kirketradisjon (kirkene som følger den gregorianske kalenderen) kan pinsedagen tidligst falle på 10. mai og senest 13. juni. I østlig kirketradisjon, i de kirkene som følger den julianske kalenderen, kan pinsedagen falle på den samme dagen som i vestkirken eller opptil fem uker senere (tidligst 23. mai og senest 26. juni etter den vestlige kalenderen). I østlig kirketradisjon er pinsedagen sammenfallende med treenighetssøndagen.

I Det gamle testamentet

I Det gamle testamentet er pinse en takkefest for kornhøsten (tredje Mosebok kapittel 23, vers 15–21 og femte Mosebok kapittel 16, vers 9–12). Senere ble pinse også knyttet til minnet om mottakelsen av MoselovenSinaifjellet femti dager etter utgangen av Egypt.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg