ordinasjon

Ordinasjon er innvielse til kirkelig tjeneste, særlig prestetjenesten, under bønn og håndspåleggelse.

Faktaboks

Uttale
ordinasjˈon
Etymologi
av latin

I den katolske kirke er ordinasjon et sakrament som setter den ordinerte i stand til å forrette de handlinger som er tillagt vedkommende tjeneste, mens de evangelisk-lutherske kirker først og fremst ser på ordinasjonen som en overdragelse av fullmakten til på menighetens vegne å forkynne Guds ord og særlig forrette dåp og nattverd, noe enhver kristen i og for seg er i stand til, men ikke dermed har rett til å gjøre «offentlig i menigheten».

I Den norske kirke

I Den norske kirke er vilkåret for å bli ordinert at man er ansatt i («kalt til») en konkret tjeneste som krever fullmakt til å forkynne og forrette dåp og nattverd. Det kreves teologisk embetseksamen og praktisk-teologisk eksamen. Før ordinasjonen må den som skal ordineres (ordinanden) ha en inngående samtale med den som skal ordinere (ordinator, det vil si biskopen). Selve ordinasjonshandlingen foregår i rammen av en høymesse der biskopen forretter, assistert av prosten og 3–5 prester.

Ved prestevielsen avlegger ordinanden et løfte, der hen lover å forkynne Guds ord ifølge Bibelen og kirkens bekjennelse, forvalte sakramentene etter Jesu Kristi innstiftelse og kirkens orden, formane menigheten til omvendelse, tro og helliggjørelse, samt selv å leve etter Guds ord og å stadig fortsette med teologiske studier.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg