ordinasjon

Benjamin Isachsen ordineres til prest i Den norske kirke av biskop i Oslo, Kari Veiteberg. Ledende domkirkeprest Elisabeth Thorsen legger stolaen på ham.
Ordinasjon av ny prest i Den norske kirke
Av .

Artikkelstart

Ordinasjon er innvielse til kirkelig tjeneste, først og fremst prestetjenesten. Den skjer ved at prestekandidaten som også kalles ordinanden, avlegger et løfte til biskopen. Deretter kneler ordinanden mens biskopen og prester og andre medvirkende ber for ordinanden under bønn og håndspåleggelse.

Faktaboks

Uttale
ordinasjˈon
Etymologi
av latin

I den katolske kirke er ordinasjon et sakrament. De evangelisk-lutherske kirker ser ikke på ordinasjonen som et sakrament, men som noe som gir den ordinerte rett på menighetens vegne til å forkynne Guds ord og forrette dåp og nattverd.

I Den norske kirke

I Den norske kirke er vilkåret for å bli ordinert at man er ansatt i («kalt til») en konkret tjeneste som krever fullmakt for å forkynne og forrette dåp og nattverd. Det kreves profesjonsutdanning i teologi. Før ordinasjonen må ordinanden ha en ordinasjonssamtale med biskopen som avgjør om ordinanden er klar for å ordineres. Selve ordinasjonshandlingen foregår i rammen av en høymesse der biskopen forretter, assistert av prosten og tre til fem prester.

Ved ordinasjonen avlegger ordinanden et løfte der hen lover å forkynne Guds ord ifølge Bibelen og kirkens bekjennelse, forvalte sakramentene etter Jesu Kristi innstiftelse og kirkens orden, formane menigheten til omvendelse, tro og helliggjørelse samt selv å leve etter Guds ord og å stadig fortsette med teologisk fordypning.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg