Eurabia

Eurabia er et nyord basert på en sammenstilling av ordene Europa og Arabia, ofte knyttet til forestillinger om at arabere eller muslimer øker sin innflytelse, eller er i ferd med å ta over Europa.

Bruken av ordet er ofte knyttet til en konspirasjonsteori med utgangspunkt i forestillingen om at ledende europeiske politikere, akademikere og andre samfunnstopper samarbeider med arabiske land, statsledere og/eller organisasjoner med det formålet å gjøre Europa til en islamsk koloni.

Begrepet har imidlertid også blitt brukt som et mer generelt uttrykk uten samme konspiratoriske innhold; det ble opprinnelig benyttet som navn på et tidsskrift utgitt av Comité européen de coordination des associations d'amitié avec le monde arabe (Paris), og brukes også som navn på en nederlandsk-marokkansk studentforening.

I den nyere politiserte betydningen ble Eurabia først benyttet av den egyptiskfødte skribenten Gisele Littman (Bat Ye'or), blant annet gjennom boken Eurabia: The Euro-Arab Axis (2005), som hevder at det foregår en styrt prosess for å arabisere det europeiske kontinentet.

Begrepet ble ytterligere popularisert av den italienske journalisten Oriana Fallaci i hennes bok La Forza della Ragione fra 2004, som også ble utgitt på norsk som Fornuftens styrke samme år. I denne boken hevder Fallaci at Europa allerede er en islamsk koloni, og et resultat av et komplott satt i verk av blant annet europeiske statsledere i det 20. århundre.

Bat Ye'or og Oriana Fallaci regnes som sentrale bidragsytere i den såkalte Eurabia-litteraturen, og har inspirert de konspiratoriske Eurabia-forestillingene som utgjør en sentral del av ideologien til det såkalte kontrajihadistiske bloggmiljøet.

Disse forestillingene står også sentralt i terroristen Anders Behring Breiviks såkalte manifest, 2083 – a European Declaration of Independence, samt i propagandavideoen Breivik publiserte samtidig med manifestet, like før terrorangrepene 22. juli 2011.

Ideene om en omfattende europeisk kulturell kollaps har noen fellestrekk med Oswald Spenglers ideer slik de uttrykkes i Der Untergang des Abendlandes (to bind, 1918–1922) og er å gjenfinne i eldre europeisk og amerikansk høyreradikalisme og høyreekstremisme, blant annet i Francis Parker Yockeys Imperium (1948).

Tilsvarende forestillinger om en ytre fiende i ledtog med en indre politisk elite er også svært ofte til stede i antisemittiske forestillinger.