Dun, type av fuglefjær som mangler eller har særlig kort skaft; de enkelte strålene er særlig myke og mangler de hakene som ellers holder fjærstrålene sammen til en stiv «fane» (se fjær (zool.)). Dette gir dunen en sterkt økt varmeisolerende evne i forhold til vanlige fjær. Dun er enten forløpere til de egentlige fjær (hos fugleunger) eller danner et selvstendig varmeisolerende dekke under disse. Handelsvaren var før oftest ærfugldun; nå brukes mer dun av forskjellige tamme gjess og ender.