gåsejakt

Gåsejakt

Artikkelstart

Gåsejakt er jakt på gåseartene grågås, kanadagås, snøgås, stripegås og kortnebbgås. Årlig skytes 10 000–15 000 gjess, hovedsakelig grågås. Gjess er en gruppe arter innen andefamilien, og gåsejakt behandles i regelverket sammen med andejakt.

Alle som har løst jegeravgift og har jaktkort eller grunneiers tillatelse kan drive gåsejakt. Jakta er spennende, og gås er en fin matressurs. Mange av de aktuelle artene finnes nær bebyggelse, og kan dermed være attraktive jaktobjekter for både nye og erfarne jegere.

Jaktbare arter

Bestanden av en del gåsearter, som grågås, kortnebbgås og kanadagås, er god. Jakt på disse artene er tillatt over hele landet. Bestandene av kanadagås sentralt på Østlandet begynte å øke kraftig på begynnelsen av 1980-tallet, og arten etablerte seg i stadig nye områder. Senere har bestandene av både hvitkinngås og grågås vokst markant.

Også stripegås er jaktbar, da dette er en innført art som det ikke er ønskelig skal etablere seg fast i landet. Dette er en lærdom man har trukket av erfaringene med kanadagås, som er blitt en skadegjører og som påvirker den øvrige faunaen negativt.

En del gåsearter er fredet, og må ikke forveksles med de jaktbare gåseartene. Dette gjelder hvitkinngås, dverggås, tundragås, sædgås og ringgås.

Jaktform

Gåsejakten drives vesentlig som posteringsjakt, hvor jegerne venter i skjul på gjess som trekker fra overnattingssteder til beiteområder og omvendt.

Gjess har god hukommelse, og blir raskt sky når jakta begynner. Det er eksempler på at gås har skydd landings- og beiteplasser under trekket året etter at de har vært utsatt for jakt. De kan også forsøke å forandre tidspunktet for trekk for å unngå jegere. De beste tidspunktene for jakt er dermed dagene like etter jaktstart. Det ser ut til at «friområder» hvor det ikke jaktes har en god virkning på den lokale gåsebestanden. Disse områdene kan ligge i kort avstand fra jaktområdene, slik at det blir mulig for gjessene å roe seg ned i kort avstand fra jaktområdene. Slike arealer bør ikke være aller beste beiteområdene. Fra jegersynspunkt bør derimot de beste være tilgjengelige for jakt, slik at gjessene fristes til å trekke dit fra friområdene.

Kamuflasjehytter eller kamuflasjetelt dekket av kvist og greiner er nødvendige for at ikke silhuetten av jegeren skal synes. En skyttergrav vil være formålstjenlig i åpnere områder. Svært framtredende skjul bør settes opp i god tid før jakta slik at gjessene venner seg til det nye elementet i omgivelsene.

Det varierer hvor gåsa oppholder seg gjennom sesongen, men gode plasser er uforstyrrede beitemarker (korn/gras) i åpent lende hvor de kan oppdage farer. Områdene trenger ikke å ligge i nærheten av vann. Gjessene er ferdige med oppfostring av unger og myting fra om lag slutten av juli. Fra da av oppsøker fuglene gode beiteplasser med korn og gras. Gjess liker å ha god oversikt over mulige farer og velger derfor åpne områder. En god forberedelse til jakta er derfor å finne gode habitater. Her skal det foruten godt beite også være relativt uforstyrret. Et godt tidspunkt for å finne slike steder er grålysningen.

Lokkejakt

Dersom de settes opp riktig, er bulvaner (lokkefugler) til stor hjelp. Sett ikke alle bulvaner foran kamuflasjen. Plasser de fremste bulvanene et titalls meter forbi og til siden for posten.

De bør settes med fronten mot vinden, men gjess som beiter vil også snu seg uavhengig av vind. En annen gruppe fugl tilsvarende på den andre siden av kamuflasjen gir et stykke åpen mark å lande på rett foran kamuflasjen. Gjess lander mot vinden, og sjelden foran de forreste bulvanene. Frontlinjen av bulvaner kan godt være relativt presist rettet inn mot vinden, mens fuglene lengre bak kan stå noe mer tilfeldig. Noen bruker også nyskutt fugl som bulvan. Stikk da en pinne i bakken og tre nebbet ned på den. Unngå å få for mange fugler med strukket hals. Fugler med bøyd hals som beiter og gir et avslappet inntrykk vil virke beroligende og lokkende på mistenksomme gjess i lufta.

Lokkefløyte kan med fordel benyttes. Det er meget viktig å lokke riktig. Dersom jegeren lager varsellyd i stedet for lokkelyd, er alt arbeidet med lokkefugl og kamuflasje bortkastet. Det er heller ingen vits i å sette opp bulvaner der gjessene vanligvis ikke lander.

Bruk av bulvaner (lokkefugler) under gåsejakt.
Bulvan – gåsejakt

Hund

Gåsejakt

En dyktig apporterende hund er nyttig å ha på gåsejakt. Imidlertid må den vare fullstendig rolig mens gjessene går inn for landing, uten piping og annen støy. Retrieverrasene er spesielt avlet som apporterende hunder, men heller ikke de blir perfekte jakthunder uten grundig trening og opplæring.

Våpen

Aktuelle jaktvåpen for gåsejakt er rifle og hagle. Langholdsskyting med rifle kan være aktuelt der bakgrunnen er sikker og det er vanskelig å sette opp skjul innen haglehold der gjessene lander/beiter. Med hagle bør ikke skuddholdet være lengre enn 25 meter. Dersom man smygjakter, vil både rifle og hagle være aktuelt. Det blir en vurdering hvor nær man regner å komme innpå fuglene usett.

Minimumskaliber for rifle er kaliber 22 magnum eller .222 Remington. .22 LR er ikke tillatt.

Som ved all annen jakt med rifle gjelder det å sørge for at bakgrunnen er sikker og kan fange opp skuddet. Det er alltid viktig, men ikke minst med jakt som foregår nær bebygde områder.

Jakttid

Jakten foregår i tidsrommet 10. august til 23. desember, men jakttidene varierer avhengig av art og landsdel.

Spesielle jakttider:

  • Grågås: Tidligere Finnmark fylke: fra 21. august; tidligere Troms og nordlige deler av Nordland: fra 15. august. Statsforvalteren (tidligere fylkesmannen) kan åpne for jakt på grågås inntil 15 dager før ordinær jaktstart når det foreligger en godkjent lokal forvaltningsplan. Jakten må da foregå i tidsrommet 24.00–10.00 eller 16.00–22.00.
  • Kanadagås: Troms og Finnmark, samt nordlige deler av Nordland: fra 21. august. Fylkeskommunen kan åpne for jakt på kanadagås inntil 15 dager i forkant av ordinær jakttid og i inntil to måneder i etterkant av ordinær jakttid.
  • Kortnebbgås: Troms og nordlige deler av Nordland: fra 21. august. Statsforvalteren i Trøndelag kan innkorte jakttida for kortnebbgås i Trøndelag fylke mellom 15.10 og 23.12, når bestandsforholdene krever det.
  • Stripegås: Fylkeskommunen kan åpne for jakt på stripegås inntil 15 dager i forkant av ordinær jakttid og i inntil to måneder i etterkant av ordinær jakttid.

For den frie jakten på hav og fjord på strekningen fra svenskegrensen til og med tidligere Vest-Agder fylke er jaktstart 10. september.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg