dyrevelferd

To hunder har dragkamp med en leke av gummi og tau. Lek og sosial kontakt med dyr av samme art kan ha stor betydning for dyrevelferd.
Hunder leker
Av /Shutterstock.

Artikkelstart

Dyrevelferd er hvordan husdyr har det, både psykisk og fysisk. Hvis dyrene får dekket sine viktigste behov og dermed har det bra, kan man si at de har god dyrevelferd. I Norge gir dyrevelferdsloven regler om hvordan dyr skal behandles og vi har regelverk for hvordan husdyr kan oppstalles.

Det finnes ulike definisjoner av dyrevelferd. Noen legger mest vekt på om dyrene har god helse og får dekket sine fysiske behov. Andre definisjoner legger vekt på om dyrene har frihet til å utøve sin naturlige atferd. I de seinere årene har man lagt mest vekt på dyrenes egen opplevelse av hvordan de har det. Det er nok mest riktig å ta med alle disse tre elementene når man vurderer dyrevelferd. Samtidig kan det være konflikt mellom de ulike målene for dyrevelferd, for eksempel mellom å tilfredsstille dyrs behov for å omgås med hverandre sosialt på den ene siden, og å unngå stress og skader fra slagsmål på den andre siden. For å kunne unngå denne type konflikt må man ha en dypere forståelse for dyrs atferd og miljø.

De som har dyrevelferd som fag, forsøker å måle hvordan dyrene har det ved hjelp av vitenskapelige metoder.

«De fem friheter»

Purke av rasen norsk landsvin med fire døgn gamle unger som får melk. Redebygging er et sterkt atferdsbehov hos grisepurker.
/Samfoto.

Et utvalg satt ned av myndighetene i Storbritannia, den såkalte Brambell-kommisjonen, satte i 1965 opp noen viktige kriterier for dyrevelferd: «frihet fra sult, tørst og feilernæring; frihet fra unormal kulde og varme, frihet fra frykt og stress; frihet fra skade og sykdom; frihet til å utøve normal atferd».

Disse kriteriene har blitt kjent som «de fem friheter». De har fått stor innflytelse og nevnes fortsatt ofte i diskusjoner om dyrevelferd.

Det enkleste punktet her er kanskje det å tilfredsstille dyrs tørst og sult og sørge for en god ernæringsmessig tilstand. Det samme gjelder til en viss grad unormal kulde og varme ettersom de fleste dyr i menneskers varetekt holdes innendørs i stor grad og på en eller annen måte er beskyttet fra ekstreme værforhold. Likevel kan vi se at det er lettere å få til et mer stimulerende miljø ved at dyrene har tilgang til uteområder, og da blir jo neste spørsmål hvordan disse skal utformes for at dyrene for eksempel ikke får frostskader og går ned i vekt om vinteren, eller ikke får tilstrekkelig beskyttelse fra sol og insekter om sommeren. Derfor er det blant annet også viktig å vite noe om de ulike artenes kulde- og varmetoleranse.

«Frihet fra skade og sykdom» er som de fleste vet ikke mulig å oppnå fullt og helt ettersom dyr på lik linje med mennesker kan bli syke og få skader. Norske husdyr har gledelig nok den beste helsetilstanden i verden, noe som skyldes at dataregistre for produksjon og helse har eksistert lenge i Norge. De fleste andre land mangler fortsatt slike register. Vi har også et sterkere tilsyn og rådgivingsapparat. Selv om vi har en bra standard i forhold til andre land, har også vi et betydelig forbedringspotensial.

Frykt og stress

En vill sebra løper for livet med en løve etter seg. Dette er en akutt situasjon som kroppens stressmekanismer er tilpasset og fullt i stand til å håndtere. I de fleste tilfeller med stress hos ville dyr er det snakk om slike akutte, kortvarige nødssituasjoner.
Løve jakter på sebra
Av /Shutterstock.

Det er et viktig mål at vi skal minimere frykt og stress. Dyrets atferdsmessige og fysiologiske frykt- og stressreaksjoner er i utgangspunktet til hjelp for at de skal klare seg i det miljøet de er tilpasset. Dyr har den fordelen at de «lever her og nå» og bekymrer seg ikke for framtida i motsetning til oss mennesker. Når en sebra eller gnu løper for livet på savannen med en løve etter seg, så er dette en akutt situasjon som kroppens stressmekanismer er tilpasset og fullt i stand til å håndtere. I de fleste tilfeller med stress hos ville dyr er det snakk om slike akutte, kortvarige nødssituasjoner.

Når vi mennesker bekymrer oss eller er i en situasjon hvor vi ikke finner løsninger på problemer, så settes de samme mekanismene i gang, men da vil mangel på problemløsning og fravær av mental likevekt over tid, medføre kronisk stress som faktisk gir skadelige effekter både psykisk og fysisk.

På samme måte vil det menneskeskapte miljøet for husdyrene våre resultere i skadelige effekter av stress når vi setter dem i situasjoner og miljøer, eller håndterer dem på en måte som medfører at de ikke finner løsninger over tid med sine naturgitte mekanismer. Hvis de aldri får tilfredsstilt sine grunnleggende behov over tid, som for eksempel det å være en del av en sosial gruppe eller å få uttrykke lek og utforsking, vil det føre til frustrasjon og stress. Dette gir en mental og fysiologisk ubalanse som på sikt kan gjøre at reproduksjon svikter og at dyret blir sykt. Slik sett kan vi si at stress er en miljøeffekt som truer med å overbelaste individets kontrollsystemer og redusere dets sjanse for å overleve og få egne avkom.

Normal atferd

Høns sandbader utendørs. Sandbading er et sterkt atferdsbehov for høns.
Sandbading
Av /Shutterstock.

«Frihet til å utøve normal atferd» er av mange oppfattet som veldig viktig for å oppnå god dyrevelferd. Det optimale er selvsagt at dyr har frihet til å uttrykke seg, kommunisere med andre artsfrender, ha et positivt forhold til mennesker, samt utøve artsrelevante aktiviteter som er sterkt forankret i genene og som har overlevd flere tusen år med domestisering (genetisk og miljømessig evolusjonær prosess fra ville forfedre til de husdyrene vi ser i dag).

Disse atferdsbehovene som for eksempel sosial kontakt, lek, utforsking, redebygging hos purker, sandbading hos høner, klatring hos geiter, er alle eksempler på atferder som gjennom evolusjonen har vært så viktig for overlevelsen, at verken domestiseringen eller en mer ensidig avl for produksjonsegenskaper eller andre egenskaper som har tjent menneskelige formål, har klart å endre dem. Det er disse «uelastiske» behovene som er de man med høyest prioritet bør forsøke å tilfredsstille. Sosial kontakt hos de fleste husdyr er et godt eksempel på dette. Fødesøksatferd (atferd for å finne noe å spise) er et annet.

Utvikling av synet på dyrevelferd

Forsøk viser at en laks kan lære om andre individer av sin egen art ved observere interaksjon mellom to andre individer. Dette er et av mange eksempler på at arter som holdes som husdyr har ganske avanserte former for læring. Her en vill laks i Suldalslågen.

Laks
Av /Shutterstock.

Vi har i løpet av de siste 20 årene gått fra et nokså forenklet syn på dyrevelferd med fokus på plasskrav, utforming av husdyrmiljøet og fysisk tilstand (som bevegelighet og tilstedeværelse av sår og skader) til en dypere, individbasert velferdsforståelse som inkluderer dyrets mentale opplevelser i større grad. Dette kommer som en naturlig følge av at forskningen i stadig større grad dokumenterer at ulike arter og dyregrupper er komplekst sammensatt med personlighet, emosjoner og kognitive egenskaper (tankeprosesser i hjernen) som tilsier avanserte former for læring.

Det er for eksempel vist at laks ved hjelp av å observere en interaksjon mellom to andre individer, kan lære av denne observasjonen og bruke informasjonen selv i en eventuell konflikt med andre individer på et senere tidspunkt (observasjonslæring). Geitekillinger har evnen til å resonnere seg fram til hvordan de kan finne en melkebøtte som beveger seg bak en boks som igjen går til høyre eller venstre bak en gardin ved å se dette på forhånd, selv om «belønningen» bak boksen ikke er synlig i seg selv. Dette er en avansert form for læring som bare er dokument hos et fåtall arter i tillegg til menneskebarn, som for eksempel delfiner.

Vi har helt klart en tendens til å undervurdere dyrs egenskaper og evner. Sosiale arter har en kompleks kommunikasjon hvor mange kommunikasjonskanaler brukes samtidig for at mottakeren skal oppfatte budskapet, og evnen til samarbeid er stor. Disse kommunikasjonskanalene er lukt, berøring, lyd/vokalisering, samt visuelle signaler. Morfologiske trekk (kroppsbygning og utseende) kan også virke som et signal i sosial kommunikasjon og for å signalisere reproduktiv status og kvalitet.

Ulike definisjoner

Figur 1. Tre sider ved dyrevelferd. For det første naturlig liv, som har å gjøre med dyrets biotop (leveområde) og atferdsrepertoar (de forskjellige atferdene som er naturlig for dyret). For det andre dyrets subjektive opplevelse, inkludert emosjoner. For det tredje biologisk funksjon, inkludert helse, atferd og reproduksjon (formering).
Dyrevelferd
Møte mellom to katter utendørs. Kattene viser at de begge er litt offensive (ørene bakover) og litt defensive (senket bakpart). Se artikkelen katters atferd. Katter som går løs har stor frihet til å utøve naturlig atferd, men med den friheten kan det følge noen andre utfordringer i form av hardt klima, konkurranse om ressurser, større risiko for skader og så videre.

Det finnes mange ulike forståelser av begrepet dyrevelferd (Figur 1). Ulike definisjoner gir ulike utgangspunkt for å jobbe med temaet. Definisjonene har betydning for hvilke problemstillinger man legger vekt på, og hvordan man studerer dyrevelferd. Noen legger mest vekt på at dyrene skal ha så naturlig liv som mulig og at dette skal ligge nært opptil det livet som ville forfedre hadde. Dette gir selvsagt dyret mye frihet, men også andre utfordringer i form av hardt klima, konkurranse om ressurser, større risiko for skader og så videre.

God biologisk funksjon innebærer blant annet at dyret kan vokse og formere seg og være fri fra helseproblemer eller skader. Disse faktorene er utvilsomt viktige, men så ser man at også denne tilnærmingen har sine svakheter, blant annet at et dyr som vokser, reproduserer, og produserer egg, melk eller kjøtt slett ikke trenger å ha god velferd. Ettersom husdyrene våre har så god tilpasningsevne kan de fint produsere egg, melk og kjøtt av god kvalitet selv om de står i et dårlig miljø og ikke får tilfredsstilt viktige behov.

Derfor har vi i de seinere årene også rettet mer oppmerksomhet mot dyrets mentale tilstand og opplevelser. Dyrets mentale og fysiske tilstand henger nemlig nøye sammen og vil gjensidig påvirke hverandre, og dyr som er utsatt for langvarig mentalt stress gjerne blir syke etter hvert. Dyrevelferd er på denne måten et svært tverrfaglig tema.

En bred definisjon på dyrevelferd som dekker alle de tre delene av Figur 1, kan være «dyrets mentale, fysiologiske og fysiske tilstand i forsøk på å mestre sitt miljø. «Forsøk på å mestre» i denne sammenhengen innebærer hvordan kroppen reparerer seg selv, immunologisk forsvar, fysiologiske responser, samt en rekke atferdsresponser. «Mestring» er da mekanismen som et dyr benytter for å takle en trussel mot likevekt/stabilitet og for å gjenopprette kontroll. «Fravær av mestring» vil da i motsatt fall medføre stress og redusert biologisk funksjon, og her kan vi også se på mental tilstand som en viktig del av den biologiske funksjonen til dyret.

«Emosjoner» kan defineres som en mental opplevelse eller følelsesmessig tilstand som setter individet i stand til å unngå fare/straff og oppsøke ressurser/belønning. Dette gir mening også for dyr ettersom målet ikke bare er å unngå farer eller straff, men ikke minst det å oppsøke ressurser, søke opp nye matkilder og leveområder og sikre seg tilfredshet og nytelse. Glede, tilfredshet og nytelse er nemlig ikke bare forbeholdt mennesker. Dyr har smakspreferanser, kan ha seksuelle nytelser, og de nyter godt av lek, utforsking, berøring og kroppspleie for eksempel. Emosjoner kan både måles som grad av behag/ubehag og i form av intensitet.

Vi kan aldri være helt sikker på eksakt hvilken emosjonell tilstand et dyr er i (glad, tilfreds, frustrert, sint), men vi vi kan studere det målbare uttrykket (affekt), gjennom for eksempel å undersøke atferdsmessige og fysiologiske responser, samt studere hvilke områder av hjernen som er aktivert. Emosjoner har både for mennesker og dyr en viktig funksjon som atferdsmessig rådgiver og motivator for å ta beslutninger. Man kan også si at de er en slags varsellamper.

Metoder

Norsk husdyrdrift: Bonde Leif Ove Sørby med kuene i fjøset. Her drives kombinert melke- og kjøttproduksjon. Vestfossen, 12. juli 2017.
Storfe
Av /NTB scanpix.

For å komme nærmere hva som er optimalt for en art er det viktig å benytte mange ulike typer måleparametre, som for eksempel atferdsmessige (frykt, aggresjon, utforsking, lek, positiv sosial kontakt) og fysiologiske indikatorer (for eksempel kan vi måle stresshormonet kortisol i forbindelse med frykt/stress, og oksytocin i situasjoner med nytelse og positive opplevelser og indikatorer knyttet til immunforsvaret.

Fordelen med atferdsmessige mål i denne sammenhengen er at man slipper å gjøre inngrep med dyret eller ta blodprøver for å kunne si noe om dyrets tilstand. Det er også viktig å undersøke hvordan atferdsresponser samvarierer med fysiologiske responser slik at man både kan få en mer helhetlig forståelse av dyrets tilstand og at man kan trekke sikrere konklusjoner.

Målet

Norsk husdyrdrift: Storfe på beite i Rogaland.
Storfe
Av /Shutterstock.

De fleste vil være enige om at både for mennesker og dyr har vi et mål om så god livskvalitet som mulig. I dette ligger det også at målet kanskje ikke bare er å unngå smerte, ubehag og sykdom, men også å oppleve positive hendelser som gir glede, tilfredshet, nytelse og en avslappet tilværelse. Det handler til syvende og sist mye om at vi skal få færrest mulig av de negative opplevelsene og flest mulig av de positive. Utfordringer som dyrene mestrer og som medfører at de gjenvinner kontroll og likevekt igjen vil gjøre dem mer robuste, og det i seg selv er jo positivt.

Vi er da kanskje ikke ute etter et optimum, men en balanse som er innenfor det dyrene mestrer mesteparten av tiden. For våre husdyr og kjæledyr er det da viktig å kjenne til grunnleggende og sterke behov hos en art. I hvilken grad vi tar hensyn til disse behovene i det miljøet vi tilbyr dyrene, vil så være avhengig av økonomiske så vel som sosiale menneskelige faktorer i samfunnet, og i hvor stor grad vi er villige til å begrense vår egen frihet og vise respekt for dyrs behov.

Dyrevelferd handler om hvordan dyret har det både mentalt, fysiologisk og fysisk, og som vi kan måle objektivt på ulike måter, mens grensen for hva vi kaller et forsvarlig dyrehold er et etisk spørsmål.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg