dyrevelferd

Et utvalg satt ned av myndighetene i Storbritannia, den såkalte Brambell-kommisjonen, satte i 1965 opp noen viktige kriterier for dyrevelferd: «frihet fra sult, tørst og feilernæring; frihet fra unormal kulde og varme, frihet fra frykt og stress; frihet fra skade og sykdom; frihet til å utøve normal atferd».

Disse kriteriene har blitt kjent som «de fem friheter». De har fått stor innflytelse og nevnes fortsatt ofte i diskusjoner om dyrevelferd.

Det enkleste punktet her er kanskje det å tilfredsstille dyrs tørst og sult og sørge for en god ernæringsmessig tilstand. Det samme gjelder til en viss grad unormal kulde og varme ettersom de fleste dyr i menneskers varetekt holdes innendørs i stor grad og på en eller annen måte er beskyttet fra ekstreme værforhold. Likevel kan vi se at det er lettere å få til et mer stimulerende miljø ved at dyrene har tilgang til uteområder, og da blir jo neste spørsmål hvordan disse skal utformes for at dyrene for eksempel ikke får frostskader og går ned i vekt om vinteren, eller ikke får tilstrekkelig beskyttelse fra sol og insekter om sommeren. Derfor er det blant annet også viktig å vite noe om de ulike artenes kulde- og varmetoleranse.

«Frihet fra skade og sykdom» er som de fleste vet ikke mulig å oppnå fullt og helt ettersom dyr på lik linje med mennesker kan bli syke og få skader. Norske husdyr har gledelig nok den beste helsetilstanden i verden, noe som skyldes at dataregistre for produksjon og helse har eksistert lenge i Norge. De fleste andre land mangler fortsatt slike register. Vi har også et sterkere tilsyn og rådgivingsapparat. Selv om vi har en bra standard i forhold til andre land, har også vi et betydelig forbedringspotensial.

Vi har i løpet av de siste 20 årene gått fra et nokså forenklet syn på dyrevelferd med fokus på plasskrav, utforming av husdyrmiljøet og fysisk tilstand (som bevegelighet og tilstedeværelse av sår og skader) til en dypere, individbasert velferdsforståelse som inkluderer dyrets mentale opplevelser i større grad. Dette kommer som en naturlig følge av at forskningen i stadig større grad dokumenterer at ulike arter og dyregrupper er komplekst sammensatt med personlighet, emosjoner og kognitive egenskaper (tankeprosesser i hjernen) som tilsier avanserte former for læring.

Det er for eksempel vist at laks ved hjelp av å observere en interaksjon mellom to andre individer, kan lære av denne observasjonen og bruke informasjonen selv i en eventuell konflikt med andre individer på et senere tidspunkt (observasjonslæring). Geitekillinger har evnen til å resonnere seg fram til hvordan de kan finne en melkebøtte som beveger seg bak en boks som igjen går til høyre eller venstre bak en gardin ved å se dette på forhånd, selv om «belønningen» bak boksen ikke er synlig i seg selv. Dette er en avansert form for læring som bare er dokument hos et fåtall arter i tillegg til menneskebarn, som for eksempel delfiner.

Vi har helt klart en tendens til å undervurdere dyrs egenskaper og evner. Sosiale arter har en kompleks kommunikasjon hvor mange kommunikasjonskanaler brukes samtidig for at mottakeren skal oppfatte budskapet, og evnen til samarbeid er stor. Disse kommunikasjonskanalene er lukt, berøring, lyd/vokalisering, samt visuelle signaler. Morfologiske trekk (kroppsbygning og utseende) kan også virke som et signal i sosial kommunikasjon og for å signalisere reproduktiv status og kvalitet.

Det finnes mange ulike forståelser av begrepet dyrevelferd (Figur 1). Ulike definisjoner gir ulike utgangspunkt for å jobbe med temaet. Definisjonene har betydning for hvilke problemstillinger man legger vekt på, og hvordan man studerer dyrevelferd. Noen legger mest vekt på at dyrene skal ha så naturlig liv som mulig og at dette skal ligge nært opptil det livet som ville forfedre hadde. Dette gir selvsagt dyret mye frihet, men også andre utfordringer i form av hardt klima, konkurranse om ressurser, større risiko for skader og så videre.

God biologisk funksjon innebærer blant annet at dyret kan vokse og formere seg og være fri fra helseproblemer eller skader. Disse faktorene er utvilsomt viktige, men så ser man at også denne tilnærmingen har sine svakheter, blant annet at et dyr som vokser, reproduserer, og produserer egg, melk eller kjøtt slett ikke trenger å ha god velferd. Ettersom husdyrene våre har så god tilpasningsevne kan de fint produsere egg, melk og kjøtt av god kvalitet selv om de står i et dårlig miljø og ikke får tilfredsstilt viktige behov.

Derfor har vi i de seinere årene også rettet mer oppmerksomhet mot dyrets mentale tilstand og opplevelser. Dyrets mentale og fysiske tilstand henger nemlig nøye sammen og vil gjensidig påvirke hverandre, og dyr som er utsatt for langvarig mentalt stress gjerne blir syke etter hvert. Dyrevelferd er på denne måten et svært tverrfaglig tema.

En bred definisjon på dyrevelferd som dekker alle de tre delene av Figur 1, kan være «dyrets mentale, fysiologiske og fysiske tilstand i forsøk på å mestre sitt miljø. «Forsøk på å mestre» i denne sammenhengen innebærer hvordan kroppen reparerer seg selv, immunologisk forsvar, fysiologiske responser, samt en rekke atferdsresponser. «Mestring» er da mekanismen som et dyr benytter for å takle en trussel mot likevekt/stabilitet og for å gjenopprette kontroll. «Fravær av mestring» vil da i motsatt fall medføre stress og redusert biologisk funksjon, og her kan vi også se på mental tilstand som en viktig del av den biologiske funksjonen til dyret.

«Emosjoner» kan defineres som en mental opplevelse eller følelsesmessig tilstand som setter individet i stand til å unngå fare/straff og oppsøke ressurser/belønning. Dette gir mening også for dyr ettersom målet ikke bare er å unngå farer eller straff, men ikke minst det å oppsøke ressurser, søke opp nye matkilder og leveområder og sikre seg tilfredshet og nytelse. Glede, tilfredshet og nytelse er nemlig ikke bare forbeholdt mennesker. Dyr har smakspreferanser, kan ha seksuelle nytelser, og de nyter godt av lek, utforsking, berøring og kroppspleie for eksempel. Emosjoner kan både måles som grad av behag/ubehag og i form av intensitet.

Vi kan aldri være helt sikker på eksakt hvilken emosjonell tilstand et dyr er i (glad, tilfreds, frustrert, sint), men vi vi kan studere det målbare uttrykket (affekt), gjennom for eksempel å undersøke atferdsmessige og fysiologiske responser, samt studere hvilke områder av hjernen som er aktivert. Emosjoner har både for mennesker og dyr en viktig funksjon som atferdsmessig rådgiver og motivator for å ta beslutninger. Man kan også si at de er en slags varsellamper.

Mattilsynet har også hovedansvaret for regelverket om dyrevelferd og dyrehelse som gjelder ville dyr, og for å forebygge ville dyrs lidelser. Sammen med Miljødirektoratet og Veterinærinstituttet kartlegger og overvåker Mattilsynet tilstanden hos ville dyr. Sentralt i dyrevelferdsloven er at ville dyr ikke skal utsettes for unødig lidelse. Dette medfører at jakt på ville arter er strengt regulert, og at avlivingsmetoder skal være humane. Jegere må bestå jegerprøve, og storviltjegere må årlig bestå skyteprøve og bruke lovlige våpen og riktig ammunisjon for å sikre forsvarlig jaktutøvelse. Videre skal ikke menneskelige aktiviteter eller inngrep i ville dyrs leveområder (habitater) føre til unødvendige lidelser.

For eksempel kan være vandrende fiskearter (ål, anadrome laksefisker) bli utsatt for skader gjennom vannkraftsturbiner eller strande nedstrøms i vannkraftverk som følge av effektkjøring når elvebunnen tørrlegges raskt. Det finnes effektive avbøtende tiltak, som varegrinder foran kraftverksinntak eller dempingsmagasin, som kan forhindre slik dyrelidelse, og også hindre at fiskepopulasjonene svekkes.

For å komme nærmere hva som er optimalt for en art er det viktig å benytte mange ulike typer måleparametre, som for eksempel atferdsmessige (frykt, aggresjon, utforsking, lek, positiv sosial kontakt) og fysiologiske indikatorer (for eksempel kan vi måle stresshormonet kortisol i forbindelse med frykt/stress, og oksytocin i situasjoner med nytelse og positive opplevelser og indikatorer knyttet til immunforsvaret.

Fordelen med atferdsmessige mål i denne sammenhengen er at man slipper å gjøre inngrep med dyret eller ta blodprøver for å kunne si noe om dyrets tilstand. Det er også viktig å undersøke hvordan atferdsresponser samvarierer med fysiologiske responser slik at man både kan få en mer helhetlig forståelse av dyrets tilstand og at man kan trekke sikrere konklusjoner.

De fleste vil være enige om at både for mennesker og dyr har vi et mål om så god livskvalitet som mulig. I dette ligger det også at målet kanskje ikke bare er å unngå smerte, ubehag og sykdom, men også å oppleve positive hendelser som gir glede, tilfredshet, nytelse og en avslappet tilværelse. Det handler til syvende og sist mye om at vi skal få færrest mulig av de negative opplevelsene og flest mulig av de positive. Utfordringer som dyrene mestrer og som medfører at de gjenvinner kontroll og likevekt igjen vil gjøre dem mer robuste, og det i seg selv er jo positivt.

Vi er da kanskje ikke ute etter et optimum, men en balanse som er innenfor det dyrene mestrer mesteparten av tiden. For våre husdyr og kjæledyr er det da viktig å kjenne til grunnleggende og sterke behov hos en art. I hvilken grad vi tar hensyn til disse behovene i det miljøet vi tilbyr dyrene, vil så være avhengig av økonomiske så vel som sosiale menneskelige faktorer i samfunnet, og i hvor stor grad vi er villige til å begrense vår egen frihet og vise respekt for dyrs behov.

Dyrevelferd handler om hvordan dyret har det både mentalt, fysiologisk og fysisk, og som vi kan måle objektivt på ulike måter, mens grensen for hva vi kaller et forsvarlig dyrehold er et etisk spørsmål.

• husdyr
• kjæledyr
• dyreetikk
• dyrevern
• dyrevelferdsloven
• human jakt