behov

Behov er det å ha bruk for noe, å behøve det. Mennesker har for eksempel behov for mat, og for å være sammen med andre mennesker.

Man skiller ofte mellom biologiske og psykologiske behov.

Noen behov kan uttrykkes som biologiske eller fysiologiske minimumsbehov. For eksempel trenger mennesker og andre organismer en viss mengde kalorier per døgn for å fungere på lang sikt.

Psykologiske behov er forhold som aktiviteter eller stimuli som personen selv anser for å være nødvendige for trivsel og velbefinnende. Eksempler er behovet for stimulering og kontaktbehov.

Behov er bestemt av personlighet, sosialt miljø og ytre forhold, som klima og liknende.

Et behov vil ofte – om ikke alltid – drive individet til aktivitet, og blir derved et nøkkelbegrep i motivasjonspsykologien. Både innen behaviorismen og i psykoanalysen finner man en grunnleggende antagelse om at målet for en handling i siste instans er behovstilfredsstillelse. Vi kaller dem behovsreduksjonsteorier.

Behovsforklaringer blir imidlertid lett sirkulære. Eksempel: fordi mange mennesker viser aggressiv atferd, slutter man at det må eksistere et behov for å uttrykke aggresjon, og forklarer den aggressive atferd ut fra at dette behovet må tilfredsstilles fra tid til annen.

Behov i økonomien

Tilfredsstillelsen av behov er motivet bak og målet for økonomisk virksomhet.

Behov får økonomisk betydning ved at de gir motiv for produktiv virksomhet. I en moderne markedsøkonomi skjer produksjonen sjelden for å mette egne behov. Gjennom arbeidsdeling er den enkeltes behovtilfredsstillelse avhengig av andres arbeid.

For innsatsen i produksjonen oppnår den enkelte en inntekt, som nyttes til å etterspørre varer og tjenester. Behovene, sammen med inntektens størrelse og prisene bestemmer forbrukernes etterspørsel. Når etterspørselen etter en vare går opp, øker prisene, noe som signaliserer til produsentene at det er penger å tjene. Det gjør at det blir produsert flere av de godene det er etterspørsel etter. På den måten får behovene betydning for hvordan inntekten fordeles på forskjellige goder.

Det er ikke alle behov som tilfredsstilles gjennom den enkeltes produksjon eller kjøp av varer og tjenester. Noen dekkes for hele samfunnet eller store grupper i fellesskap. Eksempler er behov for rettsbeskyttelse, veier og liknende. Disse betegnes som kollektive behov.

I velferdspolitikken regner man ofte med visse mer «objektive» behov, som behovet for bolig og god helse, som folk antas å ha, selv om de ikke nødvendigvis blir etterspurt i markedet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Mikroøkonomi

Kåre Johansen

NTNU – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet