katters atferd

Katten er et typisk rovdyr, som liker å jakte på mulige byttedyr. Når den ikke er på jakt, hviler den så mye den kan. Katter viser stor individuell variasjon i sin atferd. Noen katter er svært sosiale, mens den typiske katt heller foretrekker å være den eneste katten i husstanden, eller å leve alene i naturen.

Atferd overfor mennesker har sammenheng med kattens gener og erfaringer den har gjort med mennesker tidlig i livet. Det er klare variasjoner i atferd mellom katteraser, mens variasjonen mellom kjønn ikke er så stor.

Reproduksjonsatferd

Kjønnsmodning og løpetid

Hunnkatten blir vanligvis kjønnsmoden ved cirka 7–10 måneders alder, men noen kan bli kjønnsmodne allerede ved 4–5 måneder. Løpetiden varer 4–8 dager og kommer med tre ukers mellomrom. Innekatter kan få løpetid hele året. Hvis katten bor ute og får mindre enn tolv timer lys i døgnet i den mørkeste delen av vinteren, får den normalt ikke løpetid. Under løpetiden viser hunnkatten tydelig endret atferd både overfor eierne og overfor hannkatter. Hun blir svært kjælen og stryker seg inntil eiernes bein eller møblene, og hun ruller seg rundt og mjauer klagende og langtrukkent for å lokke på hannkatter. Hannkatten blir kjønnsmoden ved 6–12 måneders alder.

Kurtise og paring

Hunnkatt med løpetid viser denne posituren når hun er klar til paring.
.

Hannkatten vil starte kurtisen med å snuse på hunnen foran og bak. Hvis hun er mottakelig, vil hun legge seg ned på brystet, løfte bekkenpartiet og svinge halen til side. Da er hannen rask til å parre henne. Paring skjer som regel flere ganger, og hannen venter derfor litt på avstand inntil ny paring kan skje – ofte etter cirka 20 minutter.

Katter har såkalt indusert eggløsning. Det vil si at det er paringene som utløser eggløsning rundt 24 timer seinere. Er det flere hannkatter i nærheten, kan disse også parre hunnkatten. I ett og samme kull kan det derfor være flere fedre til kattungene.

Fødsel

Graviditetsperioden varer i gjennomsnitt 66 dager hos katt, men den kan variere fra 52 til 71 dager. Først mot slutten av graviditeten blir hunnkatten roligere. Hun sover mye og gjemmer seg kanskje bort på steder det kan være aktuelt å føde. Det er sjelden katter trenger hjelp til fødselen. De kan føde 1–10 kattunger, mest vanlig er 3–5 unger.

Atferdsutvikling

De første tre ukene er kattungene lite aktive; de dier og sover. Fra tre ukers alder blir de mer aktive og kan bevege seg raskt og effektivt rundt. Da inntrer en ny fase i utviklingen, og leken blir en viktig drivkraft for atferdsutviklingen.

Ammeperioden

Kattemor med diende kattunger.
.
Lisens: CC BY SA 3.0

En kattemor med fire kattunger skal normalt spise 2,5 ganger så mye som hun gjorde før hun ble drektig. Kattemoren er like aktiv døgnet rundt den første tiden. Ungene skal die med jevne mellomrom, og moren får kun korte perioder med søvn. De tre første ukene er det moren som tar initiativ til amming. Fra cirka tre ukers alder vil kattungene tigge om melk når de er sultne, og i en periode fram til seks ukers alder er diing et felles ansvar mellom kattunge og mor. Fra rundt seks ukers alder er det kattungene som er de mest aktive og hvis de ikke ber om melk, så får de heller ikke noe. Normalt trenger ikke kattunger melk etter to måneders alder, og da er vann den naturlige drikken. Avvenning fra diing skal skje gradvis, slik det skjer i naturen, samtidig som kattungen begynner å spise fast føde.

Atferd de første tre ukene

Kattunger av rasen Cornish Rex, om lag en dag gamle.
.
Lisens: CC BY SA 3.0

Katten er et typisk «reirdyr»; ungene holder seg i reiret den første tiden og er ikke særlig bevegelige. De første 2–3 ukene kan ikke kattungen stå på beina, men karer seg omkring ved å bruke beina nesten som padleårer. Gradvis får kattungen beina mer innunder kroppen og ganglaget blir mer stødig. Samtidig blir syn og hørsel bedre.

Sosialisering og sosial lek

Kattunger som slåss, et ledd i den sosiale leken.
.
Lisens: CC BY SA 3.0

Sosialiseringsperioden er en periode der katten lærer hva en katt er og hvilke individer de kan ha sosial omgang med. Den varer fra tre til cirka tolv ukers alder, men den viktigste perioden er 3–7 uker. Ved tre ukers alder begynner kattungen å leke med moren og med sine søsken. I denne sosiale leken lærer de å bruke de medfødte språksignalene på rett måte og i rett sammenheng. De sender et signal, en lyd eller et øresignal, og legger merke til hvordan de andre reagerer på dette. Slik sosial lek er mest aktiv i 8–14 ukers alder.

I denne perioden må katten ha kontakt med mennesker også. Hvis ikke, vil den bli menneskesky og svært vanskelig å temme seinere. For å sikre seg at kattungen lærer det den skal om sosialatferden, må den ikke tas fra moren og sine kullsøsken før den er minst tolv uker gammel. Mattilsynet krever dette i sin tilsynsveileder for katt, og rasekattklubbene har dette som et minimumskrav før en kattunge kan selges.

Objektlek, jakttrening og motorisk lek

Kattunger, og også mange voksne katter, er glade i å løpe etter og fange små gjenstander som beveger seg. Slik objektlek opptrer fra rundt fire ukers alder, men den er mest aktiv ved 18–21 uker. For katten gir dette en fin jakttrening, og derfor kalles dette også jaktlek. En jaktende kattemor vil ta med et dødt bytte til ungene fra cirka fem ukers alder, slik at de kan begynne å spise kjøtt. Rundt 6–7 ukers alder kan hun ta med en levende mus, slik at ungene får øve seg på å fange musen.

I motorisk lek vil katten gjøre alle slags krumspring; løpe, hoppe, vri seg rundt. Dermed øver den opp kroppsbeherskelse og avstandsbedømmelse. Den motoriske leken er også et viktig ledd i jakttreningen, og motorisk lek og objektlek kan overlappe hverandre.

Kommunikasjon

Akustisk kommunikasjon, lydspråket

Hannkatten viser offensive signaler ved å ule samtidig som ørene er svingt bakover.

Katten maler, mjauer, knurrer, hveser og uler.

Maling – viser ønske om å opprettholde kontakt med dem som er i nærheten, en koselyd. Katten maler aldri alene. Ved maling brukes ikke stemmebåndene, i stedet går lyden via falske stemmebånd.

Mjauing – legg merke til hvilken av bokstavene M, I, A og U katten legger trykket på eller som varer lengst. Bruken av mjauing varierer mye mellom individer, og fintolking krever at man også kjenner individet.

M – Mrrr (uten noen vokal, eller som mhrrrau) – hilselyd.

I – Miiiau – viser ubehag eller smerte, for eksempel om noen trår katten på halen.

A – Miaaau – kravlyd. Jo lenger a’en er, jo sterkere er kravet. Ut fra situasjonen, må man tolke hva katten vil ha. Er den for eksempel ved matskålen eller ved utgangsdøra?

U – Miaouuu – viser at katten blir frustrert og ikke tror den vil få det den krever.

Knurring – en offensiv lyd for å holde andre unna noe katten vil ha, for eksempel mat eller en hvileplass.

Hvesing – en defensiv lyd for å forsvare seg selv mot noen som truer katten.

Uling – en offensiv lyd som brukes av to katter som konkurrerer om et område, for eksempel to hannkatter i løpetiden. Lyden består av lange vokaler fra mjauet, a – o -u. Den som uler sterkest, vinner som regel. Om ikke ulingen hjelper, kan det bli slåsskamp.

Visuell kommunikasjon, kroppsspråket

Kattene viser at de begge er litt offensive (ørene bakover) og litt defensive (senket bakpart).
Halen i været brukes som en hilsen.

Katten bruker øynene, ørene, munnen, kroppsholdningen og halen for å vise hva den ønsker å gjøre, eller hva den ønsker at andre skal gjøre.

Øynene – Halvt gjenlukkede øyne viser at katten koser seg, eller ønsker å berolige andre individer. Et åpent, stirrende blikk uten å blunke virker truende. Vidåpne øyne kan vise at katten er forskrekket eller redd.

Ørene – Jo lenger ørene er svingt bakover, så baksiden av øret synes forfra, jo mer offensivt aggressiv er katten. Jo lenger ørene er svingt nedover mot kinnet, jo mer defensiv er katten. En defensiv katt kan forsvare seg, men den angriper normalt ikke før den selv blir angrepet.

Munnen – en defensiv katt med et åpent gap viser at den kan bite i selvforsvar.

Kroppsholdningen – En defensiv katt har senket bakpart, eventuelt halen mellom beina og den kan trykke seg ned mot bakken. En offensiv katt står på strake bein med halen hengende rett ned og bare ser stor og sterk ut. En katt som skyter rygg er både sterkt offensiv og defensiv samtidig. Den er veldig usikker, men har mye å forsvare, som for eksempel en kattemor med kattunger i nærheten som møter en hund eller en fremmed katt.

Halen – Halen i været betyr at katten trives med situasjonen. Halen raskt opp og ned (vertikalt) når den passerer et menneske er en slags hilsen, noe i retning av vårt «Hei». En katt som logrer med halen (horisontalt) vil ikke leke. Tvert imot vil den ha andre individer lengre unna. Hvis ikke det skjer, kan den angripe. Om katten vifter med halen når man koser med den, så kan det hende katten har fått nok kos, og heller vil ligge i fred.

Olfaktorisk kommunikasjon, luktspråket

Katten har duftkjertler på kinnet, pannen, mellom tærne og ved endetarmsåpningen. Disse gir duftsignaler, feromoner, som er viktige for kommunikasjonen mellom katter. Mennesker kan kun lukte den stramme duften som inngår i urinmarkeringer. Når katter snuser på andre katters urin, åpner de gapet halvveis, slik at duften kan tas opp av vomeronasalorganet i ganetaket. Dette organet har forbindelse til kattens luktelapper, bulbus olfactorius. Les om luktelapp under hjerne.

Katten markerer ikke revir (territorium) når den urinerer på trestammer eller vegger innendørs. En slik duftmarkering er egentlig bare et visittkort: «Jeg var her nå.» Katten kan også urinere innendørs, for eksempel i sofaen eller på golvteppet, for å øke sin egen trygghetsfølelse. Den føler seg tryggere når det lukter av den selv og ikke av fremmede.

Taktil kommunikasjon, berøringsspråket

Å gni pannen inntil et annet individ er et eksempel på taktil kommunikasjon.

Katten kan gni seg inntil et annet individ. Da setter den av duftstoffer fra kjertler på kinnet eller hodet som gir signaler om positiv sosial kontakt. Selve berøringsatferden brukes for å invitere til eller stadfeste et sosialt bånd mellom individene. En kattemor vil også slikke en nyfødt kattunge for å signalisere at hun er til stede, da kattungen ikke kan se eller høre moren de første fem dagene.

Sosial atferd

Katter liker seg ofte best alene, og det går ikke alltid bra å ha flere katter i samme bolig. Likevel er mange katter ganske sosiale og går godt sammen med både mennesker, andre katter og noen ganger andre dyr, som hunder.

Hunnkattens sosiale atferd

Hunnkatter vil gjerne ha et revir, et område som forsvares mot inntrengere. Reviret er bare selve hjemstedet, og dette vil de ha for seg selv blant annet for å kunne ha et trygt sted til kattungene. Hunnkatten trenger imidlertid et mye større område enn dette. Hele arealet katten bruker i løpet av et år kalles hjemmeområde, eller home range. Ute i naturen er området normalt 300–500 dekar (opptil 0,5 kvadratkilometer) og inneholder jaktområder, hvileplasser og utsiktspunkter. Disse ressursene kan flere katter bruke felles, men de er der ofte til ulike tider på døgnet slik at de unngår å konkurrere om plassen. En hunnkatt vil ikke angripe fremmede katter som passerer forbi i et slikt område.

Der det bor mange hunnkatter på ett område kan disse danne en sosial gruppe og etablere et grupperevir som de forsvarer mot fremmede katter. Slike hunnkatter er som regel i nær slekt, for eksempel en bestemor og hennes datter og datterdatter. Da kan de samarbeide om å stelle og skaffe mat til kattungene. Det er vist at hunnkatter med grupperevir får en større reproduktiv suksess enn ensliglevende hunner. Dette er et eksempel på slektskapsseleksjon, eller kinseleksjon.

Hannkattens sosiale atferd

Hannkattene vandrer over et mye større område enn hunnkattene, vanligvis 3–4 ganger så stort, opptil to kvadratkilometer. Hannkattene besøker hjemmeområdene til alle hunnkattene i nærheten, for å sjekke om de har løpetid. Siden hannene ikke trenger å ha noe eget sted for kattunger, så har de ikke noe revir de vil forsvare mot fremmede. Hannkatter kan konkurrere om et areal nær en brunstig hunnkatt og der vise sosial aggresjon. Er hannkatten kastrert, vil den holde seg nærmere hjemstedet og der vise reviraggresjon slik hunnkatter kan vise.

Jaktatferd

Mus er det mest naturlige byttet for en katt.
.
Lisens: CC BY SA 3.0

Katten er en predator som liker å jakte i faste områder. Da kan den bevege seg et stykke hjemmefra, opptil rundt én kilometer. Katten er egentlig en nattlig jeger, og vil derfor ofte ut på jakt i grålysningen om morgenen.

Naturlige byttedyr

Katten er spesielt tilpasset jakt på smågnagere. De viktigste bytteartene på våre breddegrader er forskjellige arter mus, ung brunrotte, spurvefugler og ung kanin. Mer sjelden tar katter stor brunrotte, ekorn, stor kanin, hare, and, fasan, fisk, frosk, firfisle og slanger. Katten tar neppe slanger som et byttedyr, men for å unngå at slangen kan true den selv eller kattens avkom. Ved å se flere studier i sammenheng er det beregnet at frittgående katter i Europa og Nord-Amerika i snitt spiser 69 prosent smågnagere, 21 prosent fugler, 1,6 prosent reptiler, mens resten består av frosk, fisk og virvelløse dyr. I tillegg kan katten fange insekter som for eksempel nattsvermere når den er ute på jakt.

Jaktatferden

Katten ligger tålmodig på lur inntil et bytte er i sikte. Da løper den langsomt nærmere. Når katten begynner å nærme seg byttet, kryper den langsomt framover med hodet helt urørlig og blikket stivt fiksert på byttet. Når avstanden er passe og byttet er uoppmerksomt, springer katten lynraskt på byttet og griper det i munnen. Hvis en fugl flyr opp, kan katten hoppe opp og gripe fuglen i luften. Katten vil ikke uten videre avlive byttet med det samme. Spesielt smågnagere kan slippes for å bli fanget på nytt. Dette har sammenheng med at hunnkatter (og noen hanner) tar med levende bytte hjem til kattunger fra rundt 6–7 ukers alder, slik at disse skal få øvelse i byttefangst.

Effekter av domestisering på atferden

Domestisering av dyr innebærer endringer av atferden, slik at dyrene blir tilpasset et liv sammen med mennesker. Fryktnivået overfor mennesker avtar og dyrene blir gjerne mer sosiale enn i vill tilstand. Det samme gjelder for tamkatter. Bortsett fra dette, har tamkatten beholdt hovedsakelig den samme atferden og de samme kommunikasjonssignaler som villkatter har. Ett unntak er at voksne tamkatter kan benytte kattungers mjauesignaler overfor mennesker. Voksne individer hos ville kattearter mjauer normalt ikke.

Domestiseringen av katt startet for cirka 10 000–12 000 år siden da mennesket gikk fra å være samler til å bosette seg og dyrke jorden. Opprinnelig var kattens evne til å holde smågnagere borte fra matlagre en viktig årsak til at katten ble holdt av mennesker. Kattens jaktatferd er ikke blitt borte, men etter hvert er katten blitt holdt mest som et selskapsdyr.

Siden cirka 1850 har katten vært gjenstand for selektiv avl og oppdrett. Korthårede og langhårede raser er videreutviklet, og nye raser og fargevariasjoner fremkommer stadig. De ulike katterasene kan ha ulike atferdstrekk som er typiske for rasen, men det er samtidig stor individuell variasjon innen rasen.

Samspill med mennesker

Når man får en kattunge ved tolv ukers alder, vil man på en måte overta kattemorens rolle. Kattungen tigger mat av mennesker som den tidligere gjorde overfor kattemoren. Katten kan etter hvert utvikle et godt sosialt bånd til mennesker.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg