personlighet

Personlighet, samlebegrep for typiske kjennetegn ved et individs måte å tenke, føle og handle på i en rekke ulike situasjoner over en lengre tidsperiode.

Personlighet skilles fra intelligens som mer er knyttet til teoretiske eller praktiske evner. Karakter inkluderer et moralsk aspekt og er derfor et noe videre begrep enn personlighet, selv om disse begrepene ofte brukes om hverandre (for eksempel integrert personlighet, karakterfasthet).

Personligheten har stor betydning for hvordan man tenker og oppfatter omverdenen, og dermed for hvordan man forholder seg til andre og kommer overens med andre. Kunnskap om personligheten har også betydning for å forstå hvordan ulike personer reagerer på sykdom og skader, og psykologisk behandlingsforskning (psykoterapi) har vist bedre resultater hvis behandlingen tar hensyn til pasientens personlighet. Personligheten har også betydning for tilrettelegging av grad og type av informasjon om sykdom, og for hvilken grad av aktiv medvirkning pasienten bør ha i behandling og rehabilitering.

Personligheten kan beskrives ut fra visse trekk ved at man bruker ord som beskriver disse trekkene, for eksempel omtenksom, varm, hissig, kreativ, sta, egenrådig, nærtagende, intens, samvittighetsfull eller lukket. Men personlighet kan også beskrives som et resultat av ulike krefter i personligheten (biologiske drifter, personer og samfunnets krav) eller motiver som er skjult (ubevisst) for personen selv. Sosial læringsteori vektlegger atferd mer enn underliggende trekk eller motiver, og utvikling mer enn struktur og dynamikk. Humanistisk psykologi har i større grad vektlagt personens egen oppfatning og selvaktualisering.

Personligheten er i stor grad genetisk bestemt, og det er en viss sammenheng mellom personlighetstrekk og biologiske variabler som for eksempel lave nivåer av monoamino-oksidase (MAO) og 5-hydroksyindoleddiksyre (5HIAA) og personlighetstrekk som sårbarhet og intensitet. Men oppvekstmiljø så vel som livshendelser og sykdommer vil i noen grad påvirke personlighetens utforming. Psykoanalytisk teori (Sigmund Freud, 1856–1939) betonte spesielt de fem første leveårs betydning, mens Erik Homburger Erikson (1902–94) i større grad fremhever livsløpets betydning. Det er også uenighet om personligheten utvikles jevnt eller i serier av stadier.

Personlighet kan måles ved hjelp av spørreskjemaer (se personlighetstest) og såkalt projektiv test.

• personlighetspsykologi
• temperament
• typologi
• personlighetstrekk
• personlighetstest