effektkjøring - kraftverk

Varselskilt om raske vannføringsendringer nedstrøms utløp av effektkjørt kraftverk.
Varsel om effektkjøring
Lisens: CC BY SA 3.0

Effektkjøring er et begrep fra kraftforsyningen som betyr at et vannkraftverk må startes opp, eller øke sin produksjon opp mot maksimal effekt, for deretter å stoppes eller kjøres ned mot minimum driftsvannføring igjen iløpet av relativt kort tid. Effektkjøring innebærer altså hyppigere start og stopp av aggregater og dermed en mer ujevn vannføring, noe som kan ha betydelig negativ effekt på fiskelivet i elva nedenfor kraftverket. Tilsvarende miljøvirkninger kan også skje ved uplanlagte utfall av kraftverk eller balansekraft.

Faktaboks

Også kjent som

variabel drift av vannkraftverk eller balansekraft, på engelsk hydropeaking

Årsaker til behov for effektkjøring

Det kan være mange grunner for at behov for effektkjøring oppstår. Det kan for eksempel være økt elektritetsforbruk, feil i kraftnettet eller generatorhavari.

Behovet for effektkjøring vil også øke etter hvert som mer uregulerbar vannkraft, vind- og solenergi tas i bruk, da dette er energikilder som ikke kan lagres, men som må utnyttes når de er tilstede. Vindenergien må da utnyttes så langt det er mulig til grunnlast, mens vannkraften bidrar med topplast.

  • Les mer om balansekraft (utjevning av avvik mellom kraftproduksjon og forbruk).

Effektkjøring og krafteksport

Norge som effektleverandør til andre europeiske land er blitt aktualisert på grunn av vår betydelige tilgang på vannkraft basert på vann fra magasiner. Disse landene ønsker å dreie kraftproduksjonen bort fra forurensende ikke-fornybare energikilder som kull og gass og gå over til rene energikilder som vind- og sol. Etterspørselen etter effekt i perioder for å regulere produksjonen vil da øke drastisk.

Norge har idag mer enn 50 prosent av den regulerbare vannkraften i Europa. Skal Norge kunne bidra til å løse dette må kabelforbindelsene mellom Norge og kontinentet styrkes vesentlig.

Miljøkonsekvenser av effektkjøring

Dempingsmagasin ved utløp av kraftverket Innertkirchen til Kraftwerke Oberhasli i Sveits, for å miljøtilpasse (sikre mer skånsomme endringer i elva når vannføringene endres) effektkjøring av kraftstasjonen. Elektrisiteten de produserer er også miljømerket som følge av de miljøtilpasningene som er gjennomført.

Av .
Lisens: Udefinert

Animasjonen viser hvor raskt vannstanden synker i elva nedstrøm utløpet av Hol kraftstasjon ved en rask stans av vannkraftproduksjonen, basert på en hydraulisk modellering utført av Juarez med flere (2019). Tidligere strandingsforsøk har vist at ungfisk i større grad takler nedtappingshastigheter under 13 cm/time.

Flere større forskningsprosjekter har undersøkt de økologiske virkningene av raske vannstandsendringer, som følge av effektkjørte vannkraftverk. Basert på detaljerte undersøkelser av hvordan særlig unge laksefisker oppfører seg når elvemiljøet endrer seg iløpet av kort tid, har forskerne anbefalt ulike miljøtilpasninger av effektkjørte kraftverk. Med å ta hensyn til blant annet sårbare tider av året, lysforhold og nedtappingshastigheter har det vist seg at stranding (tørrelegging) av elvelevende fisk kan reduseres vesentlig.

I Norge har vi til nå hatt mest fokus på driftstilpasninger for å dempe miljøvirkninger i elver. Forskning har vist at miljøvirkninger i liten grad trenger avbøtende tiltak dersom kraftverket har utløp i innsjø eller fjorder, noe vi har relativt mange av i Norge. I Alpe-regionen er det mye fokus på effektkjøring. Det er allerede bygd flere dempingsmagasin i utløpet av kraftverk for å avbøte de hyppige og drastiske vannføringsendringene som ellers vil rammet elvemiljøet nedstrøms.

Modellerte habitatendringer nedstrøms Hol kraftverk i Storåne, Hallingdal, utført på NTNU etter at elvestekningen er kartlagt. Røde områder viser elvegrus som tørrlegges når kraftstasjonen stanser. Da kan vannføringen endres fra 51 m³/s (full produksjon) til 6 m³/s (restvannføring) i løpet av kort tid. ✳ (stjerne) viser områder med observert stranding av ungfisk. Det er dokumentert at raske nedtappinger har skjedd flere ganger per uke fra 2010 til 2017.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg