effektkjøring (kraftverk)

Det kan være mange grunner for at behov for effektkjøring oppstår. Det kan for eksempel være økt elektritetsforbruk, feil i kraftnettet eller generatorhavari.

Behovet for effektkjøring vil også øke etter hvert som mer uregulerbar vannkraft, vind- og solenergi tas i bruk, da dette er energikilder som ikke kan lagres, men som må utnyttes når de er tilstede. Vindenergien må da utnyttes så langt det er mulig til grunnlast, mens vannkraften bidrar med topplast.

• Les mer om balansekraft (utjevning av avvik mellom kraftproduksjon og forbruk).

Norge som effektleverandør til andre europeiske land er blitt aktualisert på grunn av vår betydelige tilgang på vannkraft basert på vann fra magasiner. Disse landene ønsker å dreie kraftproduksjonen bort fra forurensende ikke-fornybare energikilder som kull og gass og gå over til rene energikilder som vind- og sol. Etterspørselen etter effekt i perioder for å regulere produksjonen vil da øke drastisk.

Norge har idag mer enn 50 prosent av den regulerbare vannkraften i Europa. Skal Norge kunne bidra til å løse dette må kabelforbindelsene mellom Norge og kontinentet styrkes vesentlig.

• Les mer om kraftutveksling med utlandet.

Flere større forskningsprosjekter har undersøkt de økologiske virkningene av raske vannstandsendringer, som følge av effektkjørte vannkraftverk. Basert på detaljerte undersøkelser av hvordan særlig unge laksefisker oppfører seg når elvemiljøet endrer seg iløpet av kort tid, har forskerne anbefalt ulike miljøtilpasninger av effektkjørte kraftverk. Med å ta hensyn til blant annet sårbare tider av året, lysforhold og nedtappingshastigheter har det vist seg at stranding (tørrelegging) av elvelevende fisk kan reduseres vesentlig.

I Norge har vi til nå hatt mest fokus på driftstilpasninger for å dempe miljøvirkninger i elver. Forskning har vist at miljøvirkninger i liten grad trenger avbøtende tiltak dersom kraftverket har utløp i innsjø eller fjorder, noe vi har relativt mange av i Norge. I Alpe-regionen er det mye fokus på effektkjøring. Det er allerede bygd flere dempingsmagasin i utløpet av kraftverk for å avbøte de hyppige og drastiske vannføringsendringene som ellers vil rammet elvemiljøet nedstrøms.

• balansekraft
• kraftverk
• kraftutveksling med utlandet

• Cedren – Vannkraftdesign for framtida – HydroPEAK
• Cedren – Effekter av raske vannstandsendringer – ENVIPEAK

• Bakken, T. H., med flere (2016). Miljøvirkninger av effektkjøring: Kunnskapsstatus og råd til forvaltning og industri. CEDREN rapport
• Charmasson, J. og Zinke, P. (2012). Mitigation Measures Against Hydropeaking effects – A litterature review. SINTEF Report no TR A7192.
• Charmasson J., med flere (2018). HydroBalance – Roadmap for large-scale balancing and energy storage from Norwegian hydropower. Opportunities, challenges and needs until 2050. CEDREN report.
• Hayes, D. S., med flere (2019). Life Stage-Specific Hydropeaking Flow Rules. Sustainability, 11.
• Saltveit, S.J med flere (2001). Field experiments on stranding in juvenile Atlantic salmon ( Salmo salar ) and brown trout ( Salmo trutta ) during rapid flow decreases caused by hydropeaking. Regulated Rivers – Research and Management 17:609-622.