Dyrevelferdsloven inneholder prinsipper og bestemmelser om hvordan mennesker skal behandle tamme og ville dyr. Med utgangspunkt i dyrevelferdsloven lages mer detaljerte forskrifter for de enkelte typer dyrehold.

Loven omfatter pattedyr, fugler, krypdyr, amfibier, fisk, tifotkreps, blekksprut og honningbier

Dyrevelferdsloven trådte i kraft 1. januar 2010 og erstattet dyrevernloven av 1974.

Formålet med loven er å fremme god dyrevelferd og respekt for dyr. Lovens generelle bestemmelse sier at dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. I tillegg skal dyr behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.

Loven gir særskilte forbud mot å utøve vold mot dyr, hensette dyr i hjelpeløs tilstand, ha seksuell omgang med eller foreta seksuelle handlinger med dyr og å bruke levende dyr som fôr eller agn. Loven fastslår dessuten at foresatte ikke skal la barn under 16 år ha et selvstendig ansvar for dyr. For å utføre dyreforsøk skal både institusjonen og den ansvarlige for forsøket ha tillatelse fra tilsynsmyndigheten, som er det offentlige Forsøksdyrutvalget.

Det er hver dyreeiers plikt å sørge for at dyreholdet skjer innenfor lovens bestemmelser. Mattilsynet forvalter loven og skal kontrollere at dyreeiere oppfyller sine lovpålagte plikter. Dyrevelferdsloven stadfester at enhver som påtreffer et dyr som åpenbart er sykt, skadet eller hjelpeløst, har plikt til å hjelpe dyret så langt som mulig. Dersom dyret er et dyr fra dyrehold eller storvilt, og det ikke er mulig å yte god nok hjelp, skal eieren eller politiet varsles umiddelbart.

Loven pålegger enhver som har grunn til å tro at dyr blir utsatt for mishandling eller alvorlig svikt vedrørende miljø, tilsyn og stell å varsle Mattilsynet eller politiet så raskt som mulig.

Politiets oppgave er å følge opp anmeldte tilfeller av brudd på dyrevelferdsloven, i tillegg til å bistå Mattilsynets arbeid i enkeltsaker. Politiet kan dessuten rykke ut på egen hånd i alvorlige enkeltsaker. Ved overtredelse av loven kan Mattilsynet eller politiet (etter vedtak) ta dyr i midlertidig forvaring eller på annen måte besørge at dyret får nødvendig tilsyn og stell.

Både politiet og Mattilsynet har rett til å inspisere ethvert dyrehold. Inspeksjoner skjer ofte som følge av at publikum sender bekymringsmelding til Mattilsynet. Fra 2011 kunne publikum sende bekymringsmeldinger til Mattilsynet via en egen varslingsside på internett.

Forsettlig eller grovt uaktsom overtredelse av bestemmelser gitt i loven kan straffes med bøter eller fengsel inntil ett år, eventuelt begge deler. Grov overtredelse kan straffes med fengsel inntil tre år.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.