diligence

Diligence. I 1860-årene trafikkerte diligencen Alliancen ruten mellom hovedstaden og Drammen én gang daglig. Billetten som er gjengitt her, forteller at prisen var 1 spesidaler og 4 skilling og at «Pakgods af lidet Omfang indtil 50 Skaalpunds Vægt» kunne medtas gratis.

Av /NTB Scanpix ※.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Diligence, stor firehjulet vogn, trukket av to eller flere hester. Disse vognene kjørte tidligere i faste ruter langs landeveier der det var stort transportbehov. Diligencene fraktet både personer, gods og post.

Faktaboks

Uttale
dilisjˈangse
Etymologi

av fransk voiture de diligence eller carrosse de diligence 'hurtigkjøretøy', av latin diligens 'omsorgsfull, punktlig'

Den første diligence-ruten ble etablert omkring 1720 på strekningen ParisLyon. Diligencene ble kjørt mellom skysstasjoner, der det ble byttet hester. Her var det også mulig å få servering og innkvartering.

Hestediligencene hadde sin glansperiode på 1800-tallet før jernbanenettet ble utbygd og bilene etter hvert dekket transportbehovet på veiene.

Diligencer i Norge

Stueflotten skysstasjon i Lesja, Oppland. Hestespann med 2 fjordinger og 4-hjulet vogn. Kusken har lue med påskrift "DILIGENCE". Bildet er fra 1890-tallet.
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Den norske Express, også kalt den norske sølvpost, som først og fremst fraktet pakkepost mellom København og Kongsberg, var visstnok den første diligencen i drift i Norge. I perioden 1770–1813 tok den også med passasjerer til bestemte takster. Skillet mellom Danmark og Norge i 1814 gjorde slutt på denne internasjonale ruten.

I første halvpart av 1800-tallet ble det gjort mange forsøk på å etablere diligenceruter på Østlandet, men de fleste ble lagt ned etter kort tid grunnet økonomiske problemer. Det ble for eksempel gjort flere forsøk på å etablere private ruter på strekningen ChristianiaDrammen, men trafikken tok slutt da jernbanen kom i 1872.

I 1877–1897 bevilget Stortinget årlig midler til offentlig personbefordring i turisttiden på strekningene LillehammerVeblungsnes (Nes) (1877–1897), Gjøvik–Odnes (1878–1895), Odnes–Lærdal (1878–1896), og GudvangenVoss–Eide (1884–1895). Stortinget bevilget også penger til diligencefart på strekningen Lillehammer–Støren i 1877, men ruten ble lagt ned etter bare tre år på grunn av etableringen av Rørosbanen.

I 1882 gikk det to diligencer i uken frem og tilbake mellom Lillehammer og Veblungsnes. Turen tok vel to dager med 10–11 timer i vognen hver dag. Det var plass til opptil fire personer.

Kjøretøyene som ble benyttet mellom byene på Østlandet, var for det meste lukkede vogner. På noen strekninger (blant annet i Gudbrandsdalen og på Vestlandet) ble det benyttet mindre kalesjevogner.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Høie, Bjørn K. (2007). Hest og vogn i Norge. Eget forlag.
  • Olsen, Svein Magne (2001). Hestekjøretøy. Med hjul og meier på norske veier. Landbruksforlaget, Oslo.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg