Veikryss, sted hvor trafikkstrømmer går sammen eller krysser hverandre. I de senere år har det vært en sterkt økende fokusering på trafikksikkerhet. Det har ført til at man legger stor vekt på at veikryss blir plassert, utformet og regulert slik at man unngår alvorlige ulykker. Man prøver bl.a. å redusere antall konfliktpunkter i krysset og unngå konflikter mellom trafikkstrømmer som har relativt stor forskjell i retning og hastighet.

I det vanlige vei- og gatenettet brukes kryss som ligger i samme plan. Disse utformes vanligvis som T-kryss (tre veiarmer møtes), X-kryss (fire veiarmer møtes) eller rundkjøring.

I en rundkjøring blir trafikkstrømmene ledet i et enveiskjørt sirkulasjonsareal rundt en oppbygd eller malt sentraløy. Rundkjøringen skiltes med Påbudt kjøreretning og Vikeplikt, og trafikken inn mot rundkjøringen har dermed vikeplikt for trafikken inne i rundkjøringen (det vil si vikeplikt for trafikk fra venstre ved vanlig høyrekjøring). I en rundkjøring er det relativt liten forskjell i fart og kjøreretning mellom kjøretøyene. Vikeplikten blir også relativt oversiktlig med enveiskjørt trafikk i sirkulasjonsarealet, og rundkjøringer blir i dag ofte ansett som den beste kryssløsningen både med hensyn til trafikksikkerhet og trafikkavvikling. Ved en riktig utformet rundkjøring der trafikantene må redusere farten på grunn av avbøyning rundt sentraløya, vil det oppstå svært få alvorlige ulykker. Rundkjøringer fungerer også bedre enn signalregulering ved liten trafikk fordi bilistene slipper å ta hensyn til de sikkerhetstider som må legges inn i et signalanlegg.

De første rundkjøringene ble introdusert i Frankrike i 1870-årene av arkitekten Eugene Henard (1848–1923). I USA tegnet William Phelps Eno (1858–1945) Colmbus Circle i New York City som landets første rundkjøring (1904). De første rundkjøringene, som ofte var store, kunne være 100 m i diameter. De hadde imidlertid en alvorlig svakhet: de var beregnet på høy fart, og de kjøretøyene som var inne i rundkjøringene hadde vikeplikt for kjøretøyer på vei inn. Dette førte til trafikkork og et stort antall kollisjoner, og de ble etter hvert vurdert som mislykkede. I 1950-årene begynte man å gå fra dem som egnede kryssløsninger. 1960-årene kom den moderne, vesentlig mindre typen rundkjøring, først i Storbritannia. Nå fikk bilene som skulle inn i rundkjøringen vikeplikt for bilene inne i rundkjøringen, noe som førte til mindre fart, færre kollisjoner og bedre trafikkflyt. De moderne rundkjøringene kom til Norge i 1970-årene, og deretter har denne kryssformen i stadig større utstrekning blitt tatt i bruk over hele landet, i mange tilfeller til erstatning for tidligere lysregulerte kryss.

T-kryss og X-kryss kan reguleres ved høyreregel (vikeplikt for trafikk fra høyre), trafikkskilt som angir vikeplikt eller trafikksignaler (signalregulert kryss). Høyreregelen bør vanligvis kun benyttes på underordnet veinett med relativt lite trafikk og lav hastighet. Ellers bør T- og X-kryss reguleres med trafikkskilt eller trafikksignaler. T-kryss er enklest og har relativt få konfliktpunkter mellom kryssende trafikkstrømmer. X-krysset har langt flere konfliktpunkter og er en lite trafikksikker løsning for veier med stor trafikk og høyt hastighetsnivå.

Signalregulering benyttes ofte i T- og X-kryss for å redusere ulykker og forbedre trafikkavviklingen. Ved signalregulering kan kapasiteten fordeles mellom de ulike trafikkstrømmene, og dette kan også benyttes til å prioritere spesielle trafikkstrømmer eller trafikantgrupper (for eksempel kollektivtrafikk eller trafikken på en hovedvei). Denne reguleringsformen brukes særlig i byer og tettsteder. Moderne signalregulerte kryss er styrt av datamaskiner som tilpasser reguleringen til den aktuelle trafikksituasjonen ved at bilene blir registrert når de nærmer seg krysset. Signalprogram og grønntider blir optimalisert med hensyn til å minimalisere kø og forsinkelser, samtidig som man tar hensyn til trafikksikkerhet og hensyn til spesielle trafikantgrupper. Flere signalregulerte kryss langs en strekning eller i et område kan samkjøres slik at trafikkflyten blir best mulig (grønne bølger). Signalregulering kan også benyttes ved fotgjengerfelt og som tilfartskontroll for å regulere trafikken inn på en motorvei, et område eller inn mot en rundkjøring.

For å få bedre trafikksikkerhet og god trafikkavvikling ved store trafikkstrømmer, kan det være nødvendig å la de kryssende veier ligge i to eller flere plan. Denne krysstypen brukes særlig på motorveier og på hovedveier med stor trafikk. Minst en av de kryssende veiene i et planskilt kryss skal ikke ha kryssende trafikk i samme plan. Trafikkstrømmene kobles sammen via ramper, akselerasjonsfelt og retardasjonsfelt på primærveien. På sekundærveien kan det etableres kryss i plan, og her velges det ofte å bygge rundkjøringer. Det er flere ulike typer planskilte kryss og det skilles mellom ruterkryss, kløverbladkryss, trompetkryss og hankkryss.

Ruterkryss (eller diamantkryss) er et toplankryss mellom to gjennomgående veier med ramper i alle kvadranter. Avkjøringsrampene fra hovedveien ligger alltid foran krysset, påkjøringsrampene alltid etter. Ruterkryss er relativt lite arealkrevende, og krysstypen er lett å forstå for trafikantene.

Kløverbladkryss er et toplankryss for store trafikkmengder, med direkte ført rampe og sløyfe i hver av de fire kvadranter mellom de kryssende veier. Krysset kan også utformes som halvt kløverblad med kryss i plan på sekundærveien. Kløverbladkryss er relativt arealkrevende, og krysstypen kan være noe mer komplisert for trafikantene.

Trompetkryss er et trearmet kryss utformet som en «trompet». De kjørefelt som har størst trafikk, bør gis best linjeføring. Det er ingen kryssende trafikk i et trompetkryss.

Hankkryss er et planskilt kryss mellom primærvei og sekundærvei der rampen(e) kobles til primær- og sekundærvei med T-kryss. Dette fører til kryssende trafikkstrømmer, og denne løsningen bør normalt kun velges ved liten trafikk på sekundærveien.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.