Assurbanipal, også skrevet Ashurbanipal, sønn av kong Assarhaddon (Esarhaddon) og den siste og mest berømte av de assyriske storkonger (ca. 668–631 fvt.). 

Hans opprinnelige navn kan ha vært Sarbanabal. Assurbanipal var ikke opprinnelig tiltenkt som tronarving, og fikk derfor en boklig utdannelse. Han skal ha vært blant de få av datidens konger som kunne lese og skrive. Han samlet et stort bibliotek av babylonsk-assyrisk litteratur i sitt palass i Ninive, ca. 30 000 kileskrift-tavler; funnet i 1854 og overført til British Museum. Assurbanipal regjerte i 42 år, og hans regjeringstid er godt belagt med skriftlige kilder, bortsett fra de femten siste, der kildene er mangelfulle.  

Både Egypt og Assyria ønsket å kontrollere handelen rundt det østlige Middelhav. Egypterne støttet derfor lokale opprør mot assyrerne. Allerede under Assarhaddon hadde den assyriske hær erobret store deler av kyststripen og deler av det nordlige Egypt. Farao Taharka hadde flyktet til Nubia. Men hver gang assyrerne trakk seg tilbake og overlot administrasjonen til lokale ledere, vendte Taharka tilbake fra sitt eksil.

Før han kunne vende seg mot Egypt, måtte Assurbanipal sikre sine grenser mot nord og vest. I 678 fvt. slo han ned flere oppstander i vasallstatene langs kysten, som Tyre (Sur), Sidon og Akko. I 667 fvt. sendte han så en hær mot Egypt, og noen år senere ledet han selv et nytt felttog. Den assyriske hæren inkluderte soldater fra flere av Assyrias vasallstater, også fra det lille kongeriket Juda. Egypt ble gjenerobret helt opp til Aswan. Men det var vanskelig for assyrerne å holde hele Egypt besatt. I 665 fvt. innsatte Assurbanipal Neco 1. som ny egyptisk farao i det nordlige Egypt (Sais), mot å forplikte seg til ikke å inngå allianser mot Assyria. Ti år etter var Egypt igjen samlet og selvstendig under dennes sønn Psammetikus 1.

Mens den assyriske hær var opptatt i vest, angrep elamittene Babylon. Dette førte til Assyrias første felttog mot Elam, som endte med assyrisk seier. Året etter førte Assurbanipal et nytt feltog mot Elam. Krigen endte med et blodig slag ved elven Ulai i 653 fvt. Året etter, ca. 652 fvt., brøt det ut en oppstand i Babylon, ledet av Assurbanipals bror Shamash-shum-ukin. Oppstanden ble støttet av både elamitter og arabere, men endte med Assurbanipals seier i 648 fvt. Etter seieren gikk Assurbanipal til ny krig mot Elam, ødela byen Susa og desekrerte byens hellige steder.

De erobrete landene og byene fortsatte å gjøre opprør. Ca. 645 fvt. foretok Assurbanipal et nytt feltog mot Akko, som endte med at befolkningen ble ført til Assyria. Teksten i 2. Krønikebok 33, 10–13 kan tyde på at også kong Manasse av Juda forsøkte å gjøre seg mer selvstendig. Vi vet ikke mye om den siste delen av Assurbanipals regjeringstid, og bare få år etter hans død opphørte det assyriske riket å eksistere.

 Se Mesopotamia (historie, det nyassyriske riket).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.