Lucius Cornelius Sulla var en romersk feltherre og statsmann av patrisisk slekt (gens Cornelia), men av en relativt beskjeden gren av slekten. Sulla utmerket seg under Marius i krigen mot Jugurtha og under Catulus mot germanerne, og var en ledende romersk hærfører i forbundsfellekrigen i perioden 91–88.

I 88 ble han valgt til konsul med optimatenes støtte og fikk av senatet kommandoen i krigen mot Mithradates. Da folketribunen Sulpicius fikk folkeforsamlingen til å overføre kommandoen til Marius, marsjerte Sulla med hæren mot Roma, et til da uhørt skritt i romersk historie. Han inntok byen, drepte og jaget sine motstandere, og organiserte et optimatvennlig styre før han dro i krig mot Mithradates. I hans fravær lyktes imidlertid Cinna og Marius å gjenvinne kontrollen over Roma og Italia. Etter diplomatiske og militære seirer og hard plyndring av Lilleasia og Hellas kom Sulla tilbake til Italia i 83, til en blodig krig med den avdøde Marius' tilhengere, deriblant hans unge sønn med samme navn. Da denne borgerkrigen var vunnet, igangsatte Sulla de beryktede proskripsjonene, hvor alle hans fiender ble ført opp på lister over lovløse som mistet liv og eiendommer.

Han lot seg så utpekt til dictator rei publicae constituendae, «diktator for å gjenoppbygge staten», og ga seg straks i kast med arbeidet. Sulla gikk inn for å gjenopprette republikken akkurat slik han mente at den virket i sine glansdager, før popularenes tidsalder. Hovedpunktet var derfor å gjenreise senatets autoritet, og han gjennomførte en rekke reformer for å styrke senatet og svekke ridderne, folkeforsamlingen og folketribunatet. Deretter avviklet han frivillig sitt diktatur, var konsul i år 80 og fra 79 privatmann, til han døde i 78.

Sulla skrev memoarer, som er tapt. Sullas reformer ble en episode; senatsrepublikken lot seg ikke gjenopprette.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.