(av biblio- og gr. 'skrive'), systematisk fortegnelse over dokumenter ordnet etter bestemte prinsipper. De registrerte dokumenttypene kan være bøker, andre trykte publikasjoner, såkalt grått materiale, håndskrifter, mikroformer, grammofonplater, spillefilm osv. Innførslene gir gjerne opplysninger om forfatter eller opphavsperson, tittel, utgiver, omfang, internasjonalt identifikasjonsnummer, systematisk emnekode for innholdet eller påførte emneord osv.

I en trykt bibliografi er innførslene oftest ordnet enten alfabetisk, systematisk etter emne, eller kronologisk. For å lette gjenfinning er en bibliografi gjerne forsynt med registre der innførslene er ordnet etter andre prinsipper enn i hoveddelen, og med henvisning til de fullstendige innførslene i hoveddelen. I en bibliografisk database gis det flere muligheter for å søke etter opplysninger.

I oldtiden ble ordet bibliografi brukt om bokskriving eller bokavskriving. Mot slutten av 1700-tallet dekket ordet ofte i vid mening alt som faller inn under kunnskap om boken: bokfremstilling, bokillustrasjon, bokbind, bibliotekteknikk, bokhandel m.m.

Mens en bibliografi i prinsippet registrerer dokumenter uten hensyn til hvor disse oppbevares, registrerer en katalog dokumenter som befinner seg ett bestemt sted. Denne forskjellen i bruk av betegnelser opprettholdes ikke alltid konsekvent. Tidligere ble ordet bibliotheca ofte brukt for litteraturfortegnelser ordnet etter visse prinsipper (f.eks. Bibliotheca Danica, Bibliotheca Norvegica og Bibliotheca Hispana). Andre betegnelser er annales, som angir at det registrerte materialet er ordnet kronologisk, lexicon, som markerer at bibliografien er ordnet alfabetisk, og index, som fremdeles brukes i de nordiske og engelskspråklige land om fortegnelser over innholdet i tidsskrifter og aviser.

Det skjelnes mellom allmennbibliografier, som inkluderer allmenne internasjonale bibliografier, allmenne nasjonale bibliografier og bibliografier over bibliografier, fagbibliografier, som registrerer dokumenter innen ett eller flere nærliggende emner og fag, og spesialbibliografier, som begrenser registreringen til visse formalgrupper av dokumenter, f.eks. offentlige publikasjoner, periodika, tidsskrift- og avisregistre, mikroformer osv. En bibliografi som også gir opplysninger om innholdet i innførslene, kalles kommentert, annotert, analytisk eller refererende. Bibliografier som ikke utgis separat, men som inngår som f.eks. litteraturlister i bøker og tidsskriftartikler, kalles skjulte bibliografier eller kryptobibliografier.

Tidligere ble bibliografier publisert som trykksaker. Utviklingen av moderne informasjonsteknologi har gjort det mer og mer vanlig å gjøre bibliografier tilgjengelige i maskinleselig form som elektronisk dokument. Nasjonalbiblioteket har gjort mange av de norske nasjonalbibliografiske basene, samkatalogene og fagbibliografiene tilgjengelig på Internett. De store verdensbibliotekenes kataloger som foreligger i elektronisk form, kan tjene som universalbibliografier for dokumenter fra mange land. Det gjelder katalogene for f.eks. Library of Congress i USA, British Library i Storbritannia og Bibliothèque Nationale i Frankrike. I Norge har den elektroniske katalogen BIBSYS, som er felles katalog for universitetsbibliotekene og flere høyskole- og fagbibliotek, samme funksjon. Forlagskataloger, gjerne kalt lagerkataloger når de kun rommer lagerbeholdning, antikvariatkataloger, bokauksjonskataloger m.m. brukes også som bibliografiske hjelpemidler. En moderne form for elektronisk bibliografi kan være en emneportal som viser til elektroniske ressurser innen avgrensede emneområder.

Bibliografisk registrering er oftest en forutsetning for at det skal bli kjent at dokumenter eksisterer og er allment tilgjengelige. Bibliografier er derfor et viktig hjelpemiddel for bibliotekarer, forskere, forleggere, bokhandlere m.m. Norge har forpliktet seg til UNESCOs programmer for bibliografisk kontroll (Universal Bibliographic Control, UBC) og for universell tilgang til publikasjoner (Universal Availability of Publications, UAP). International Federation of Library Associations and Institutions (IFLA) arbeider også for å gjennomføre programmene i flest mulig land og for flest mulig dokumenttyper. Programmene går bl.a. ut på at én institusjon i hvert land blir pålagt hovedansvaret for at publikasjonene i landet blir bibliografisk registrert etter visse fellesregler.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.