Bragernes kirke ble påkostet mer enn vanlig. Med sin rike detaljering inspirert av nordtysk gotikk i tegl er kirken et høydepunkt innen den dogmatiske nygotikken i Norge.
Bragernes kirke
Kvaliteteten på detaljeringen er høy og gjennomført.
Bragernes kirke er ei langkirke i rød teglstein på Bragernes torg i Drammen i Buskerud. Kirken stod ferdig i 1871 og ble vigslet samme år. Arkitekt var Ernst Norgrenn, og kirken er i nygotisk stil. Den står ved Bragernes torg, som er Norges største torg og fremdeles en sentral handelsplass.
Kirken har 850 sitteplasser. Den har vernestatus som «Listeført (etter 1850)».
Kirken erstattet Gamle Bragernes kirke fra 1708 som brant ned under bybrannen i 1866, der hele 338 eiendommer ble ødelagt og 5000 mennesker gjort hjemløse. Den tidligere kirken sto på Gamle kirkeplass der det i dag er anlagt park som omkranses av Bragernes kirkegård, Drammens teater, Drammenselva, Rica Park hotell og Frimurerlosjen. I parken finnes et minnesmerke av billedhugger Nic Schiøll med relieff av den tidligere kirken.
Etter brannen ble byen regulert på nytt og kirketomten flyttet for å bli et av hovedpunktene i den nye planen. Kirken ble fondmotiv i byens nye hovedakse fra broen over Drammenselva, over Torvet og opp Kirkegaten.
Det byplanmessige grepet ble enda mer monumentalisert ved at Rådhuset og Brannstasjonen ble plassert som en portal ved Torvet nederst i Kirkegata. De ble begge oppført i middelaldersk borgstil og med hvert sitt tårn som rammer inn kirken. Resultatet ble et av landets mest storslåtte og vellykkete bylandskap fra 1800-tallet.
Det later til at den endelige løsningen oppsto i arbeidets gang da arkitekten foreslo å orientere kirken med tårnet ut mot Torvet i syd og dermed bryte den gamle skikken med å legge koret mot øst. Tårnfasaden ble mer dominerende enn vanlig ved at hovedtårnet ble flankert av to mindre tårn, noe tilbaketrukket over sideskipenes tak.
Byplangrepet med kirken som fond, flankert av brannstasjon og rådhus, er meget monumentalt. Sjelden ble 1800-tallets drømmer om middelalderen uttrykt så velformet her til lands.
Altertavleformen er nygotikkens aller vanligste. Maleriet Oppstandelsen av Adolph Tidemand. Motivet viser Kristus som stiger opp av graven i et nærmest overjordisk lys. Han bivånes av en engel, mens lamslåtte soldater ligger i forgrunnen. Dette er Norges mest kopierte altertavlemotiv, men her er originalen.
Den unge arkitekten Ernst Norgrenn var utdannet i Karlsruhe og Berlin og vant den internasjonale arkitektkonkurransen om Bragernes kirke i 1867. Alle detaljer og det meste av inventaret ble tegnet underveis av arkitekt Norgrenn som bosatte seg i byen for å lede arbeidene. Kirken ble den rikest utformete og mest påkostete kirken i landet siden Trefoldighetskirken i hovedstaden 15–20 år tidligere. Den ble dessuten et høydepunkt innen den dogmatiske nygotikken før en mer sentralisert eksperimentering med romformene startet i de større bykirkene.
En rik nygotisk detaljering med røtter i nordtysk teglstensgotikk preger alle deler både utvendig og innvendig.
Kirken er oppført i upusset, rød teglstein med utvendige detaljer i granitt. Den er en treskipet langkirke med smalere kor. I hovedtårnet sto nederste etasje som åpen forhall inntil den ble lukket med dør i fronten og vinduer på sidene i 1975. Sakristiene ligger som egne bygningsvolumer føyd inntil begge sider av koret. I forbindelse med det vestre sakristiet ble det dessuten reist egen bygning for konfirmantundervisningen.
Kirkens vertikalitet er understreket av fialer som strekker seg opp fra de avtrappete strebepilarene ved tårnhjørnene og langs alle vegger.
I kirkeskipet er det oppnådd en usedvanlig høyreist og luftig romvirkning ved at galleriene som fyller sideskipene, har sitt eget bæresystem som ikke berører de høye og slanke knippepilarene som deler rommet i tre skip.
Etter at byggingen var godt i gang, besluttet man å mure ribbehvelv i både skip og kor i stedet for de planlagte trekonstruksjonene – til tross for betenkeligheter med akustikken. Dette skulle vise seg så kostbart at man raskt gikk bort fra søyler i hugget sten til fordel for de billigere pilarene i formtegl. De har bemerkelsesverdige kapiteler i stjerneform understøttet av konsoller formet som gotisk bladverk. Profillister langs hvelvribbene danner stjerneformasjoner oppe i hvelvenes kryss.
Galleriene har et meget rikt snekkerarbeid i nygotiske former, men det er først og fremst i koret og det liturgiske inventaret innsatsen ble konsentrert. Koret fikk et uvanlig innslag ved at den nedre delen av to vindusfag på hver side, der hvor sakristiene er plassert på utsiden, ble omgjort til store nisjer. Senere ble her plassert marmorkopier fra Firenze av renessanseskulpturer som viser tre evangelister og døperen Johannes.
Utsøkt detaljering preger interiøret. De uvanlige søylekapitelene har en spenstig virkning.
Fargesettingen og benkevangene fra 1954 er meget typiske for arkitekt Amstein Amebergs mange kirkearbeider. Skipsmodellen fra cirka 1700 overlevde bybrannen i 1866.
Spenstig form og rik detaljering finner man også i vestre sidetårns trapperom.
Altertavlens ramme er av den vanlige nygotiske portaltypen med spiss gavl flankert av fialer. Alterbildet viser Kristi oppstandelse og ble malt av Adolph Tidemand til innvielsen i 1871. Maleriet skulle ganske raskt bli det mest kopierte altertavlemotivet i landet.
Prekestol og døpefont flankerer koråpningen på hvert sitt podium med skranke rundt ut mot skipet og er markert med egenartede baldakiner. Prekestolen er på uvanlig vis understøttet både av en midtsøyle og en arkadekrans som følger prekestolens form og danner en liten oktogon. Døpefonten er utført i marmor av billedhuggeren Christopher Borch fra Drammen. Den er formet som en engel med et muslingformet døpefat i fremstrakte hender.
Den nygotiske orgelfasaden fra 1872 smykker et instrument som har vært ombygget mange ganger.
Orgelet som ble ferdig rett etter innvielsen, ble bygget av Claus Jensen og er senere ombygget mange ganger. Etter en større fornyelse av den danske orgelbyggeren Carsten Lund i 1998 er fremdeles en del av de opprinnelige stemmene i bruk bak den opprinnelige fasaden. Av det rike utstyret som ble berget ved bybrannen i 1866, er det meste på museum og forholdsvis lite i kirken nå. Synlig i kirkerommet er et kirkeskip fra cirka 1700.
I 1954 fikk innredningen nye farger tatt ut av arkitekt Arnstein Arneberg. Søyler og ribber har alltid stått upusset, men de øvrige fargene som nå preger innredningen med rødt liturgisk inventar, grønne gallerier og mye forgylling, er typiske for hans mange kirkearbeider i 1950-årene. Samtidig fikk benkene nye vanger med utskårne kroner og symboler helt i tråd med det han innførte i andre kirker.
Arkitekt Norgrenns særpregete nygotiske lysekroner ble erstattet med ny armatur. Kirken fikk beholde sidegalleriene som var omdiskuterte, og slapp for øvrig mer drastiske inngrep i en tid da nygotikken var sterkt nedvurdert og utsatt for endringer.
Drammen. Fra Bragernes torg med Bragernes kirke, oppført 1871 i nygotisk stil, og de to tårnbygningene, den gamle brannstasjonen til venstre og det gamle rådhuset til høyre. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005–2007.
Bragernes kirke
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.