Kystartilleriet, det våpen i Sjøforsvaret som omfattet landfaste befestningsanlegg og landmobile stridsenheter spesielt oppsatt for å bekjempe mål på sjøen. Hovedoppgaven var å sperre fjorder som fører inn til viktige byer og havner. Kystartillerifortene var plassert ved innløpet til fjordene og utstyrt med sjøfrontkanoner, luftvern, torpedobatterier og minesystemer. Lette mobile avdelinger bestående av små, hurtiggående fartøyer med missilsystemer ble tatt i bruk i slutten av 1990-årene. Kystartilleriet som eget våpen i Sjøforsvaret ble avviklet i 2001, og fra 1. januar 2002 var både Kystartilleriet og Marinens oppgaver overtatt av Kysteskadren. Kystartilleriet ble formelt avviklet 17. juni 2007 under en seremoni på Oscarsborg festning på dagen 108 år etter grunnleggelsen som eget våpen i Hæren.

Kystartilleriets historie kan føres tilbake til 1685, da Christian 5 opprettet Det Norske Artillerikorps. I 1818 ble forsvaret omorganisert og artilleriet satt opp i en brigade med to korps: Feltartilleriet, og Festnings- og beleiringsartilleriet. Brigaden ble 1827 delt i fem bataljoner, og fra 1832 omfattet 5. bataljon festningsartilleriet; den fikk senere standkvarter på Oscarsborg. I 1899 gikk kystbefestningene inn som eget våpen i Hæren, Kystartilleriet, som bestod av Oscarsborg festning, Tønsbergfjordens befestninger, Odderøens og Topdalsfjordens befestninger, Bergens befestninger, Agdenes befestninger, Vardøhus festning og Fredrikstad og Fredrikshald mineforsvar. I 1902 ble grensefestningene og Kystartilleriet ført sammen i ett våpen, Festningsartilleriet.

Etter Forsvarsordningen av 1933 gikk Kystartilleriet sammen med Marinen inn i Sjøforsvaret. Og dette var siden ordningen, bortsett fra 1953–57, da Kystartilleriet inngikk i Hærens artillerikorps.

Kystartilleriets oppsetninger har variert sterkt gjennom tidene. Etter 1814 forfalt festningene, men 1845 kom de første bevilgninger til nyanlegg og gjenoppbygging. I 1905 og under den første verdenskrig hadde Norge relativt sterke befestninger.

Ved den tyske invasjon 9. april 1940 var Kystartilleriet oppsatt med ca. 2400 befal og mannskaper, mens full krigsoppsetning skulle vært ca. 8400. Det ble skutt fra Oslofjord festning; Kristiansand og Bergen festninger var i kamp og påførte fienden tap; Oscarsborg senket krysseren Blücher og bidrog vesentlig til at kongen, regjeringen og Stortinget unnslapp fra Oslo. Senere under krigen hadde Kystartilleriet en oppsetning i Skottland og en skoleavdeling i Sverige. I løpet av krigsårene bygde tyskerne en kjede kystartillerianlegg langs hele sin sjøfront. I 1945 var det i Norge på strekningen sør for Lyngen i Troms 315 intakte batterier med en besetning på ca. 65 000 mann. Det største, på Trondenes ved Harstad, hadde kanoner med kaliber 40,6 cm. Etter krigen ble en mindre del av de intakte tyske kystbatterier overtatt. I løpet av 1990-årene ble 15 nye kystfort ferdigstilt. Disse ble ved avviklingen av Kystartilleriet i 2001 stengt og overført til langtidslagring for mobiliseringsforsvaret. Befalsskolen for Kystartilleriet på Oscarsborg i Oslofjorden ble nedlagt i 2002.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.