Anlegget dekker et stort areal og består av fire store kanonbrønner med tilhørende servicebunkere, i tillegg til en rekke øvrige bygg og anlegg; som ammunisjonsbunkere, forskjellige typer stillingsanlegg, kommandoplass mv. Det fantes også små jernbanetraseer, bygget for å lette transport av ammunisjon.
Kanonkalibereret er 38 cm og hadde med letteste granattype en skuddvidde på 55 km. Det er en såkalt hurtigladekanon utviklet for slagskip, blant annet Bismarck og Tirpitz, men kanontypen ble også brukt som kystartilleri – i Norge fantes de for eksempel på Møvik der en kanon fremdeles står, Engeløya i Steigen i Nordland og Trondenes utenfor Harstad, hvorav Møvik og Trondenes har bevarte kanoner i sine stillinger. Selve kanonen er en gigantisk konstruksjon, kanonrøret alene veier 110 tonn. Første prøveskyting fra Møvik skjedde i mai 1942, som batteri i 1943, men kanonene ble aldri brukt i kamp.
I perioden 1945–1952 var Møvik del av det norske Kystartilleriet. I 1958 ble fortet nedlagt og to av kanonene ble hugget opp, mens den sørligste, «kanon II», ble bevart i stillingen sin. Anlegget ble delvis åpnet i 1993 og er i dag et av Norges nasjonale festningsverk. Møvik fort ble i 2012 fredet av Riksantikvaren og drives som museum av Kristiansand kanonmuseum som en del av Vest-Agder-museet.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.