Faktaboks

Stefanija Turkevytsj-Lukijanovytsj

i engelskspråklige land mer kjent under skriveformen Stefania Turkewich

Uttale

Stef'ania Turk'evytsj-Lukijan'ovytsj

Født
24. april 1898, Lemberg, Galicja, Østerrike-Ungarn (i dag Lviv, Ukraina)
Død
8. april 1977, Cambridge, Storbritannia
Stefanija Turkevytsj-Lukijanovytsj i 1920.
Stefanija Turkevytsj-Lukijanovytsj i 1920.
Av .

Stefanija Turkevytsj-Lukijanovytsj var en ukrainsk komponist, pianist og musikkviter. Hun regnes i dag som den første kvinnelige ukrainske komponisten og var den første kvinnen i Galicja som tok en doktorgrad.

Hun komponerte innen de fleste etablerte klassiske sjangre. Hennes stil er grunnleggende neoklassisistisk, med innslag av et vidt spekter av andre stilarter og virkemidler, som atonalitet, kromatikk, dissonerende harmonier, senromantiske, impresjonistiske og ekspresjonistiske trekk. Hun var også inspirert av folkloristiske motiver, og mange av hennes verker har referanser til ukrainske myter, eventyr og folketradisjoner.

Biografi

Turkevytsj-Lukijanovytsj studerte klaver og komposisjon, først ved Lysenko-akademiet i Lviv, i 1914–1916 i Wien og i 1918–1919 ved Konservatoriet i Lviv. Ved siden av den utøvende musikkutdannelsen (hun spilte også harpe og harmonium) studerte hun filosofi, pedagogikk og musikkvitenskap ved Universitetet i Lviv. Hun dro så til Wien, Berlin og Praha for videre studier. I Berlin studerte hun hos Arnold Schönberg og Franz Schreker, og ved Det frie ukrainske universitet, på denne tiden lokalisert i Praha, tok hun i 1934 doktorgraden i musikkvitenskap. Temaet for hennes doktoravhandling var ukrainske motiver i russiske operaer.

Tilbake i Lviv underviste hun ved Lysenko-akademiet 1935–1939 og ved musikkonservatoriet 1940–1944. Etter krigen emigrerte hun med sin mann til Storbritannia, der hun hovedsakelig komponerte, men også var virksom som pianist.

Hennes første ektemann var den ukrainsk-sveitsiske maleren Robert Lisovskyj. Hennes andre ektemann var psykiateren Nartsyz Lukijanovytsj, som også var delaktig i å sette sammen og utgi noe av Turkevytsj-Lukijanovytsjs musikk etter hennes død.

Verker

Turkevytsj-Lukijanovytsj skrev fem balletter, hvorav Mavka (1967) er basert på skuespillet Skogsangen av Lesia Ukrainka. Hun skrev ellers tre barneoperaer, symfonisk musikk, kammermusikk, klavermusikk, korverker og annen vokalmusikk. Blant hennes aller første verker var en tonesetting av den ukrainske gresk-katolske liturgien, Liturgija (1919), viet ofrene etter første verdenskrig.

Mange av Turkevytsj-Lukijanovytsjs verker har først fått sin premiere i senere år, som hennes Symfoni nr. 1 (1937), uroppført av Det ukrainske festivalorkester (UFO) i 2021 og hennes sene verk, Kosmisk symfoni (Space Symphony, 1972), som ble uroppført av Ungdomssymfoniorkesteret i Mariupol i 2021.

Oksanas hjerte

Kammeroperaen Oksanas hjerte (1969) var et bestillingsverk fra Winnipeg-grenen av foreningen Prosvita. Prosvita ble dannet i Galicja i andre halvdel av 1800-tallet og hadde stor betydning for utviklingen av ukrainsk nasjonal kultur under habsburgerne. Ukrainske migranter grunnla lokale Prosvita-avdelinger i blant annet Canada, USA og Argentina, og bestillingsverket skulle markere 100-årsjubileet for etableringen av Manitoba-provinsen, der mange ukrainske migranter slo seg ned.

Kammeroperaen er skrevet med tanke på barn, både som tilskuere og utøvere. Besetningen omfatter åtte soloroller, kor (barnekor SSA), fløyte, strykekvartett og klaver. Den inneholder flere ballettscener. Med sitt eventyraktige preg kan operaen minne om Leoš Janáčeks Den listige lille reven og Engelbert Humperdincks Hans og Grete. Operaen handler om skogskongen Okh som røver barn som går seg ville i en magisk skog. Når de to brødrene Roman og Vlodko blir ofre for Okh, legger deres yngre søster Oksana i vei for å redde dem. Hun får hjelp av vinden, stjernene, månen og solen og ofrer til slutt sitt hjerte for å redde brødrene.

Musikken er lyrisk og ekspressiv. Sangpartiene er skrevet med tanke på barns registre og nennsomt montert inn i et mer komplekst musikalsk bilde i instrumenteringen.

Etter urpremieren i 1969 lå operaen uoppført og uutgitt i nesten femti år. I 2019 ble den utgitt og framført ved Arizona State University, og i 2020 ble den satt opp ved Nasjonaloperaen i Lviv.

Verkliste (ufullstendig)

Symfoniske verker

  • Symfoni nr. 1 (1937)
  • Symfoni nr 2 (1952, to versjoner)
  • Sinfonetta (1956)
  • Malersymfonien, symfoniske sketsjer (1962, 1975)
  • La vita, symfonisk dikt (1964–1965)
  • Kosmisk symfoni (Space Symphony, 1972)
  • Double Strings, suite for dobbelt strykeorkester (1976)
  • Fantasi for dobbelt strykeorkester

Balletter

  • Vår (Vesna, 1935)
  • Hendene (Ruky, 1957)
  • Perlene (Perly, 1960/1970-årene)
  • Mavka (1964–1967)
  • Fugleskremselet (Strakhopud, 1969–1976)

Barneoperaer

  • Kong Okh (Tsar Okh, 1930)
  • Djevelen (Kuts) (1969–1971)
  • Oksanas hjerte (Sertse Oksany, 1969)
  • Grønnsakshagen (Jarynnyj horodotsjok, 1969–1971)

Vokalmusikk for kor

  • Liturgi (Liturgija, 1919)
  • Salme til Szeptycki [Andrzej Szeptycki]
  • Til kamp (Do boju, 1930-årene)
  • Lær, mine brødre (Utsjitesia, braty moji, 1930-årene, tekst av Taras Sjevtsjenko)
  • Triptykon (1960, 1970)
  • Vuggesang (1946)

Annen vokalmusikk

  • Sanger (tekster av Taras Sjevtsjenko, Vira Vovk, Nartsyz Lukijanovytsj, Alfred Tennyson med flere)
  • Jeg går ikke til skogen med hestene, Lemko-sang for vokal og strykere

Kammermusikk

  • Sonate for violin og klaver (1935)
  • Strykekvartett (a, 1960–1970)
  • Strykekvartett (b, 1960–1970)
  • Trio for violin, bratsj og cello (1960–1970)
  • Kvintett for to violiner, bratsj, cello og klaver (1960–1970)
  • Trio for fløyte, klarinett og fagott (1972)

Klaververker

  • Variasjoner over et ukrainsk tema (1932)
  • Fantasi: Suite for klaver over et ukrainsk tema (1940)
  • Syklus av stykker for barn (1936–1946)
  • Impromtu (1962)
  • Grotesque (1964)
  • Fjellsuite (Hirska siujita, 1966–1968)
  • Syklus av stykker for barn (1936–1946)
  • Ukrainske jule- og nyttårssanger
  • Lorelei (tekst av Lesia Ukrainka) for forteller, harmonium og klaver (1919)

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Pavlysjyn, Stefanija, Persja ukrainska kompozytorka: Stefanija Turkevytsj-Lisovska-Lukijanovytsj, Lviv, 2004.
  • Erica Gless, Stefania Turkevych’s Heart of Oksana (1969): A Critical Edition of a Lost Ukrainian Opera, PhD-avhandling, Arizona State University, 2020.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg