Sametingspresident

Sametingspresident Silje Karine Muotka
Sametingspresident Silje Karine Muotka.
Av /Kenneth Hætta / Sametinget.
Lisens: CC BY 2.0

Artikkelstart

En sametingspresident er den øverste lederen for et sameting. Et sameting er et folkevalgt samisk organ som utøver representasjon og myndighet på vegne av den del av samefolket som bor innenfor statens grenser. Det finnes sameting i Norge (siden 1989), Sverige (1993) og Finland (1996). Sittende president for Sametinget i Norge er Silje Karine Muotka.

Valg av sametingspresident

Under sametingsvalgene i Norge er det vanlig at de større sametingspartiene stiller med presidentkandidater. Selve presidentvalget foregår imidlertid først etter sametingsvalget, når Sametingets nye plenum trår sammen. Presidenten velges da av og blant sametingets medlemmer. Hvis ikke et av partiene i salen har flertall alene, inngås det koalisjoner mellom ulike partier for å danne et flertall. Om det ikke lykkes å velge en president som har et flertall bak seg, blir den kandidaten som får flest stemmer president.

Presidentens sametingsråd

Etter å ha blitt valgt utpeker sametingspresidenten sitt sametingsråd, som fungerer som sametingets regjering. Rådsmedlemmene blir ofte gitt ansvar for ulike saksfelt ut fra deres interesser og kompetanse. En av rådsmedlemmene kan utnevnes av presidenten til å være Sametingets visepresident.

Sametingspresident og plenumsleder

Selv om sametingspresidentens tittel likner stortingspresidentens, likner vervet altså mer på statsministerens. «Stortingspresidenten» i Sametinget kalles i stedet plenumsleder. Sametingets plenumsleder velges liksom presidenten av plenum, men det er tradisjon for at denne personen velges fra et av opposisjonspartiene heller enn fra et parti i sametingspresidentens blokk.

Historikk

Da det første sametinget i Norge trådde sammen i 1989, valgte plenum et utøvende organ, sametingsstyret. Det var direkte valg på styrets leder, nestleder og alle de enkelte styremedlemmer. I løpet av den første sametingsperioden (1989–1993) gikk man over til å bruke titlene president og visepresident på leder og nestleder, som i denne første perioden var henholdsvis Ole Henrik Magga (NSR) og Mary Mikalsen Trollvik (NSR). Likeledes skiftet sametingsstyret navn til sametingsråd. I 1990 ble presidentembetet omgjort til en lønnet heltidsstilling.

Sametingspresidenter i andre stater

I Finland likner presidentvalget mye på ordninga man har kommet fram til på norsk side av grensene gjennom Sápmi: presidenten velges av Sametingets plenum etter at det har trådd sammen. I Sverige er situasjonen annerledes: i stedet for en president har det svenske Sametinget både en ordförande som nomineres av Sametinget men utnevnes av Sveriges regjering, og en styrelseordförande som velges direkte av Sametinget. Sistnevnte blir ofte omtalt som det svenske Sametingets president. I Russland finnes det ikke der noe organ som direkte tilsvarer sametingene i Norden, selv om landet har sin egen samebefolkning og deler av landet ligger innenfor Sápmi.

Oversikt over sametingspresidenter siden etablering av Sametinget i Norge i 1989:

Sametingsperiode Presidenter
1989–1993 Ole Henrik Magga (NSR)
1993–1997 Ole Henrik Magga (NSR)
1997–2001 Sven-Roald Nystø (NSR)
2001–2005 Sven-Roald Nystø (NSR)
2005–2009 2005–2007: Aili Keskitalo (NSR); 2007–2009: Egil Olli (Ap)
2009–2013 Egil Olli (Ap)
2013–2017 2013–2016: Aili Keskitalo (NSR); 2016–2017: Vibeke Larsen (Ap/Uavhengig/Šiella)
2017–2021 Aili Keskitalo (NSR)
2021 – Silje Karine Muotka (NSR)

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne kilder

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg