Sametingsvalget 2017

Sametingets plenum for perioden 2017-2021.
Kong Harald åpnet det åttende Sametinget den 11. oktober 2017. Elle Márjá Eira og Morten Pettersen joiket og spilte ved åpningen.
Åpningen av det 8. Sametinget
Av /Sametinget pressebilde.
Aili Keskitalo ble valgt til ny president for Sametinget etter valget i 2017.
Avtroppende president Vibeke Larsen og påtroppende president Aili Keskitalo
Av /Sametinget pressebilde.
Sametingsrådet som ble valgt i 2017.
Sámediggeráđđi/Sametingsrådet
Av /Sámediggi Sametinget.

Sametingsvalget 2017 var et valg til de norske samenes representative organ, Sametinget. 39 sametingsrepresentanter ble valgt for perioden 2017–2021. I Norge avholdes sametingsvalgene samtidig med stortingsvalgene.

Når ble valget holdt?

Felles valgdag for Stortinget og Sametinget var 11. september 2017. I kommuner som hadde 30 eller flere valgmanntallsførte innbyggere (se under) kunne man stemme på valgdagen. I de øvrige kommunene måtte man forhåndsstemme i perioden 1. juli til 1. september. I 2017 var det 63 kommuner der man kunne stemme på valgdagen, mot 56 kommuner under sametingsvalget i 2013.

Hvem kunne stemme?

Alle som hadde fylt 18 år innen utgangen av valgåret, og var ført inn i sametingets valgmanntall før 30. juli 2017, kunne stemme ved dette årets sametingsvalg. Valgmanntallet er basert på at folk selv skriver seg inn, og under forutsetning av at de oppfyller visse kriterier.

Valgkretser

Norge er delt inn i sju sametingsvalgkretser som sender et ulikt antall sametingsrepresentanter. Antall representanter kan forandre seg fra valg til valg, avhengig av hvor mange som er skrevet inn i valgmanntallet i den aktuelle valgkretsen.

I 2017 var representantfordelinga som følger:

  • Nuortaguovlu (Østkretsen): 5 (-1)
  • Ávjovárri: 8
  • Davveguovlu (Nordkretsen): 6 (+1)
  • Gáissaguovlu (Tindkretsen): 5 (-1)
  • Viesttarmearra (Vesthavet): 5 (+1)
  • Åarjiel-Saepmie (Sørsameområdet): 4
  • Lulli-Norga (Sør-Norge): 6

Utgangspunkt

Etter valget i 2013 var situasjonen i Sametinget at NSR (Norske samers riksforbund/Norgga Sámiid Riikkasearvi) og Arbeiderpartiet (Bargiidbellodat) beholdt sine posisjoner som tingets to største partier, men uten flertall alene. Flere av de mindre partiene hadde styrket seg. Árja hadde styrket sin posisjon som tingets tredje største parti (fra tre til fire representanter). Fremskrittspartiet, som har programfestet at de ønsker å legge ned Sametinget, hadde tapt ett mandat og mistet posisjonen som tingets fjerde største til Nordkalottfolket, som gikk fra én til tre representanter. NSR ledet Sametinget i et «mindretallsråd» i nesten hele perioden, men ble i desember 2016 felt av en koalisjon av Arbeiderpartiet, Árja og Høyre. Disse tre styrte Sametingsrådet (sametingets «regjering») fram til valget.

Presidentkandidater

NSR stilte med Aili Keskitalo fra valgkrets Ávjovárri som presidentkandidat. Keskitalo hadde vært president ved to tidligere anledninger. Arbeiderpartiets nominasjonsprosess ble preget av uro. Partiets presidentkandidat Helga Pedersen trakk seg i 2016, i protest mot at Arbeiderpartiets sametingsgruppe mot hennes vilje felte NSR-rådet mindre enn et år før valget. Når partiets nye presidentkandidat skulle velges, stilte visepresident Ronny Wilhelmsen mot den sittende sametingspresidenten Vibeke Larsen, og vant. Larsen meldte seg deretter ut av Arbeiderpartiet, sparket visepresidenten, og ble sittende som Sametingets første partiløse president. Andre representanter fra Arbeiderpartiet deltok imidlertid fortsatt i rådet.

Den sittende presidenten stilte ved valget i 2017 som presidentkandidat for Šiella, et nytt, uavhengig sosialdemokratisk parti. Tingets tredje største parti, Árja, hadde sametingsrådsmedlem Inger Eline Eriksen som presidentkandidat. Nordkalottfolket stilte med Torill Bakken Kåven som presidentkandidat.

Partilister

I 2017 stilte 18 lister til sametingsvalget. I motsetning til forrige valg, der bare Arbeiderpartiet og NSR stilte i samtlige valgkretser, var nå tre andre partier tilstede i alle kretser: Fremskrittspartiet, Høyre og Senterpartiet.

Árja og Šiella stilte i alle kretser unntatt Sørsameområdet. Nordkalottfolket stilte i alle kretser unntatt Sørsameområdet, Vesthavet og Østkretsen. Samenes folkeforbund stilte liste i Vesthavet, Gáisi og Østkretsen. Samefolkets parti stilte i Sør-Norge og Ávjovárri, samt på fellesliste med NSR i Østkretsen.

Lister som stilte i kun én valgkrets var Åarjel-Saemiej Gïelh (Sørsameområdet), Jiehkkevárri (Gáisi), Kautokeino fastboendes liste, Fastboendes liste på Sametinget, Flyttsamelista, Sámieana og Sosialistisk Venstreparti (alle i Ávjovárri).

Valgresultater

Valget i 2017 gikk svært godt for NSR, som gikk fra 28,9 prosent til 32,3 prosent og endte opp med å være kun to mandater fra å ha flertall alene. Arbeiderpartiet gikk tilbake fra 21,1 prosent til 17 prosent og mistet ett mandat. Presidentens parti, Šiella, kom ikke inn på Sametinget.

Árja gikk ned fra 11,5 prosent til 7,7 prosent, men forble det tredje mest populære partiet på landsbasis. På grunn av valgkretsinndelinga mistet partiet likevel nesten alle sine mandater. Det tredje største partiet på Sametinget er etter dette valget Nordkalottfolket. Tingets fjerde største parti ble Senterpartiet, som gjorde et svært godt valg da de gikk fra ingen til to mandater. På landsbasis fikk Senterpartiet flere stemmer enn Nordkalottfolket (7,6 prosent mot 6,6 prosent). Fremskrittspartiet ble landets fjerde største parti (7,5 prosent) på landsbasis, men fikk bare ett mandat på tinget.

  • Arbeiderpartiet: 9 (endring: -1)
  • Árja: 1 (-3)
  • Fremskrittspartiet: 1 (-1)
  • Høyre: 1 (-1)
  • Johttisápmelaččaid listu: 1 (0)
  • Kautokeino fastboendes liste: 1 (+1)
  • Nordkalottfolket: 3 (0)
  • Norske Samers Riksforbund: 16 (+5)
  • Norske Samers Riksforbund/Samefolkets parti (fellesliste): 2 (0)
  • Samefolkets parti: 1 (+1)
  • Senterpartiet: 2 (+2)
  • Åarjel-Saemiej Gïelh: 1 (-1)

Etter valget ble et samarbeid inngått mellom NSR, Senterpartiet, Flyttsamelista og Åarjel-Saemiej Gïelh. På basis av denne koalisjonen ble Aili Keskitalo valgt til sametingspresident for tredje gang. Keskitalo utnevnte et sametingsråd hvor det, utenom hun selv, inngikk tre representanter fra NSR og én fra Flyttsamelista og ÅSG. Flyttsamelista skal etter avtalen ha det fjerde rådsmedlemmet de første to årene av perioden, mens ÅSG overtar vervet de to siste årene. Senterpartiet fikk en politisk rådgiverstilling.

Siden valget har flere representanter skifta partitilhørighet. To av Arbeiderpartiets innvalgte forlot partiet, hvorav den ene gikk inn i Senterpartiet og den andre har blitt uavhengig representant. Én av Nordkalottfolkets innvalgte ble først uavhengig representant, og gikk senere inn i Senterpartiets gruppe.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer (6)

skrev Karl-Wilhelm Sirkka

Hvorfor oppgis ikke partienes stemmetall i kommentaren?
Ved valget i 2017 var 16 958 norske, fult integrerte statsborgere innført i samemanntallet (11.757 stemmer ble godkjent). Stemmeberettigede ved stortingsvalget samme år var 3 762 746 stemmeberettigede.

Ved å operere med absolutte tall, vil man ha et godt utgangspunkt for å reflektere over spørsmålet om det er meningsskapt at ca 0,45 % av landets stemmeberettigede skal ha bestemmende innflytelse over samfunnsutviklingen i ca 40% av Norges landområde.

svarte Mikkel Berg-Nordlie

Hei. Artikkelen har fokus på andel stemmer til ulike partier og hva dette har å si for konstellasjonene på Sametinget. Det totale antall stemmer gitt til hvert parti eller hver valgkrets er ikke utslagsgivende i denne sammenhengen, kun hvor stor andel av stemmene de ulike partiene får i de ulike valgkretsene.

Man kan lese mer om Sametingets valgmanntall, inklusiv antall innmeldte her: https://snl.no/Sametingets_valgmanntall

Man kan lese mer om Sametingets myndighet og ansvar i det norske politiske systemet her: https://snl.no/Sametinget

mvh

svarte Karl-Wilhelm Sirkka

Du ber meg lese om Sametingets myndighet og ansvar i det norske politiske systemet. Det har jeg for lengst gjort og konstaterer at Sametinget har myndighet uten ansvar.

Gratulerer Mikkel Berg-Nordlie, med vervet som leder i SVs samepolitiske råd.

Jeg ser i Ságat 12.11.: "Mange SVere vil nok føle seg hjemme i NSR, slik som for eksempel tidligere varaordfører i Skånland kommune og medlem i SVs samepolitiske råd, Odd-Are Hansen".

Det er politikere i andre partier som føler det på samme måte som Hansen. Spørsmålet er , når er en forsker, forsker og når er en forsker, politiker? Det er et spørsmål om troverdighet.

svarte Mikkel Berg-Nordlie

Hei igjen. Verv man har tatt på seg privat har ingen betydning for ens rolle som fagansvarlig på SNL. mvh

svarte Karl-Wilhelm Sirkka

Enig. Et politisk verv bør ikke ha noen betydning for "ens rolle som fagansvarlig på SNL". Derfor retter jeg denne kommentar til ledelsen i SNL.

25. april i fjor leverte fagansvarlig Mikkel Berg-Nordlie et innspill på Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) konferanse med overskriften «Hva kan vi gjøre for å hindre rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion». Så langt alt vel og bra.

Å hindre rasisme, hets og diskriminering er en viktig samfunnsoppgave. I sitt 10-minutters innlegg om «hets og diskriminering mot urfolk», avlegger Berg-Nordli meg og lederen for Etnisk og Demokratisk Likeverd (edl.no), Jarl T Hellesvik, en grunnløs visitt som eksempel på hetsing av samer.

Det vi trekker frem i våre ytringer i media, er den ubegripelige forskjellsbehandlingen på etnisk grunnlag i norsk politikk, den systematiske diskrimineringen av majoritetsbefolkningen og ikke-samiske minoriteter her i landet. Forsåvidt også av den samiske befolkningen som ikke driver med rein.

Det var ikke noe nytt i Berg-Nordlis budskap. Han krenkes av det meste som ikke stemmer med hans egne oppfatninger. Slik han ser det, finnes det knapt grenser for samisk krenkbarhet. (Uten å slippe motstemmer til SNLs fagansvarlig for samisk samtidshistorie, sender Bufdir med dette et politisk signal som oppmuntrer den samiske offerrollen; - Det er en sak for seg).

Berg-Nordli sitt mål var å mane frem at samene blir krenket og nærmest usatt for rasisme pga Hellesvik's og min kritikk av VISSE sider ved den samepolitikken som norske myndigheter fører og forfekter.

Mikkel Berg-Nordli er ingen nøytral observatør. Han er en samepolitisk aktivist. Berg-Nordlie er leder av SV sitt samepolitiske nettverk. Han har lenge deltatt i den kampanjen som går ut på å forsøke å stigmatisere kritikk av som nevnt, visse sider ved den samepolitikken som myndighetene fører og forfekter, som samefiendtlig. Hans innlegg på konferansen var et eksempel på det.

Jarl T Hellesvik er av samisk avstamning. Samisk var ett av hjemmespråkene til Hellesvik. Jeg er av finsk avstamning. Mine forfedre på farsiden innvandret fra Finland i 1886. Aili Keskitalos forfedre INNVANDRET fra Finland tidlig på 1900-tallet. Jeg er norsk. Aili Keskitalo ble urfolk og som NSR-er vil hun ha enda flere særordninger for urfolket samt selvbestemmelse og selvstyre for Sametinget. Jeg må greie meg med medbestemmelse. Det holder i massevis for meg.

svarte Erik Bolstad

Jeg er sjefredaktør i SNL. Mikkel Berg-Nordlie har skrevet for oss i flere år, og er en dyktig fagperson og historiker. Vi vet at han også aktiv i politikk, på linje med andre fagansvarlige. Vi har retningslinjer for håndtering av politisk medlemskap og engasjement.

Jeg klarer ikke å se om du stiller noe spørsmål til oss, eller om du bare ønsker å publisere en kommentar. Hvis du har et spørsmål kan du skrive det i en oppfølgingskommentar.

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg