Sametingsvalget 2017 var et valg til de norske samenes representative organ, Sametinget. 39 sametingsrepresentanter ble valgt for perioden 2017–2021. I Norge avholdes sametingsvalgene samtidig med stortingsvalgene.

Felles valgdag for Stortinget og Sametinget var 11. september 2017. I kommuner som hadde 30 eller flere valgmanntallsførte innbyggere (se under) kunne man stemme på valgdagen. I de øvrige kommunene måtte man forhåndsstemme i perioden 1. juli til 1. september. I 2017 var det 63 kommuner der man kunne stemme på valgdagen, mot 56 kommuner under sametingsvalget i 2013.

Alle som hadde fylt 18 år innen utgangen av valgåret, og var ført inn i sametingets valgmanntall før 30. juli 2017, kunne stemme ved dette årets sametingsvalg. Valgmanntallet er basert på at folk selv skriver seg inn, og under forutsetning av at de oppfyller visse kriterier.

Norge er delt inn i sju sametingsvalgkretser som sender et ulikt antall sametingsrepresentanter. Antall representanter kan forandre seg fra valg til valg, avhengig av hvor mange som er skrevet inn i valgmanntallet i den aktuelle valgkretsen.

I 2017 var representantfordelinga som følger:

  • Nuortaguovlu (Østkretsen): 5 (-1)
  • Ávjovárri: 8
  • Davveguovlu (Nordkretsen): 6 (+1)
  • Gáissaguovlu (Tindkretsen): 5 (-1)
  • Viesttarmearra (Vesthavet): 5 (+1)
  • Åarjiel-Saepmie (Sørsameområdet): 4
  • Lulli-Norga (Sør-Norge): 6

Etter valget i 2013 var situasjonen i Sametinget at NSR (Norske samers riksforbund/Norgga Sámiid Riikkasearvi) og Arbeiderpartiet (Bargiidbellodat) beholdt sine posisjoner som tingets to største partier, men uten flertall alene. Flere av de mindre partiene hadde styrket seg. Árja hadde styrket sin posisjon som tingets tredje største parti (fra tre til fire representanter). Fremskrittspartiet, som har programfestet at de ønsker å legge ned Sametinget, hadde tapt ett mandat og mistet posisjonen som tingets fjerde største til Nordkalottfolket, som gikk fra én til tre representanter. NSR ledet Sametinget i et «mindretallsråd» i nesten hele perioden, men ble i desember 2016 felt av en koalisjon av Arbeiderpartiet, Árja og Høyre. Disse tre styrte Sametingsrådet (sametingets «regjering») fram til valget.

NSR stilte med Aili Keskitalo fra valgkrets Ávjovárri som presidentkandidat. Keskitalo hadde vært president ved to tidligere anledninger. Arbeiderpartiets nominasjonsprosess ble preget av uro. Partiets presidentkandidat Helga Pedersen trakk seg i 2016, i protest mot at Arbeiderpartiets sametingsgruppe mot hennes vilje felte NSR-rådet mindre enn et år før valget. Når partiets nye presidentkandidat skulle velges, stilte visepresident Ronny Wilhelmsen mot den sittende sametingspresidenten Vibeke Larsen, og vant. Larsen meldte seg deretter ut av Arbeiderpartiet, sparket visepresidenten, og ble sittende som Sametingets første partiløse president. Andre representanter fra Arbeiderpartiet deltok imidlertid fortsatt i rådet.

Den sittende presidenten stilte ved valget i 2017 som presidentkandidat for Šiella, et nytt, uavhengig sosialdemokratisk parti. Tingets tredje største parti, Árja, hadde sametingsrådsmedlem Inger Eline Eriksen som presidentkandidat. Nordkalottfolket stilte med Torill Bakken Kåven som presidentkandidat.

I 2017 stilte 18 lister til sametingsvalget. I motsetning til forrige valg, der bare Arbeiderpartiet og NSR stilte i samtlige valgkretser, var nå tre andre partier tilstede i alle kretser: Fremskrittspartiet, Høyre og Senterpartiet

Árja og Šiella stilte i alle kretser unntatt Sørsameområdet. Nordkalottfolket stilte i alle kretser unntatt Sørsameområdet, Vesthavet og Østkretsen. Samenes folkeforbund stilte liste i Vesthavet, Gáisi og Østkretsen. Samefolkets parti stilte i Sør-Norge og Ávjovárri, samt på fellesliste med NSR i Østkretsen.

Lister som stilte i kun én valgkrets var Åarjel-Saemiej Gïelh (Sørsameområdet), Jiehkkevárri (Gáisi), Kautokeino fastboendes liste, Fastboendes liste på Sametinget, Flyttsamelista, Sámieana og Sosialistisk Venstreparti (alle i Ávjovárri).

Valget i 2017 gikk svært godt for NSR, som gikk fra 28,9 prosent til 32,3 prosent og endte opp med å være kun to mandater fra å ha flertall alene. Arbeiderpartiet gikk tilbake fra 21,1 prosent til 17 prosent og mistet ett mandat. Presidentens parti, Šiella, kom ikke inn på Sametinget. 

Árja gikk ned fra 11,5 prosent til 7,7 prosent, men forble det tredje mest populære partiet på landsbasis. På grunn av valgkretsinndelinga mistet partiet likevel nesten alle sine mandater. Det tredje største partiet på Sametinget er etter dette valget Nordkalottfolket. Tingets fjerde største parti ble Senterpartiet, som gjorde et svært godt valg da de gikk fra ingen til to mandater. På landsbasis fikk Senterpartiet flere stemmer enn Nordkalottfolket (7,6 prosent mot 6,6 prosent). Fremskrittspartiet ble landets fjerde største parti (7,5 prosent) på landsbasis, men fikk bare ett mandat på tinget.

  • Arbeiderpartiet: 9 (endring: -1)
  • Árja: 1 (-3)
  • Fremskrittspartiet: 1 (-1)
  • Høyre: 1 (-1)
  • Johttisápmelaččaid listu: 1 (0)
  • Kautokeino fastboendes liste: 1 (+1)
  • Nordkalottfolket: 3 (0)
  • Norske Samers Riksforbund: 16 (+5)
  • Norske Samers Riksforbund/Samefolkets parti (fellesliste): 2 (0)
  • Samefolkets parti: 1 (+1)
  • Senterpartiet: 2 (+2)
  • Åarjel-Saemiej Gïelh: 1 (-1)

Etter valget ble et samarbeid inngått mellom NSR, Senterpartiet, Flyttsamelista og Åarjel-Saemiej Gïelh. På basis av denne koalisjonen ble Aili Keskitalo valgt til sametingspresident for tredje gang. Keskitalo utnevnte et sametingsråd hvor det, utenom hun selv, inngikk tre representanter fra NSR og én fra Flyttsamelista og ÅSG. Flyttsamelista skal etter avtalen ha det fjerde rådsmedlemmet de første to årene av perioden, mens ÅSG overtar vervet de to siste årene. Senterpartiet fikk en politisk rådgiverstilling.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.