Sametingsvalget 2021

Valgfunksjonær i et valglokale under sametingsvalget i 2021.
Av .
Lisens: CC BY 2.0
En stemmeberettiget slipper stemmeseddelen i valgurna under sametingsvalget i 2021.
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Artikkelstart

Sametingsvalget i 2021 var et valg til de norske samenes representative organ, Sametinget. 39 representanter ble valgt for perioden 2021–2025.

Avvikling av valget

Felles valgdag for Stortinget og Sametinget var 13. september 2021. I kommuner som hadde 30 eller flere valgmanntallsførte innbyggere kunne man stemme på valgdagen, mens i de øvrige kommunene («U30-kommunene») måtte man forhåndsstemme i perioden 10. august til 10. september. Man kunne også levere tidligstemme fra og med 1. juli. I 2021 var det 88 kommuner der man kunne stemme på valgdagen. Dette var ei markant økning fra 63 kommuner under sametingsvalget i 2017.

Stemmeberettigede

Alle som hadde fylt 18 år innen utgangen av valgåret, og var ført inn i sametingets valgmanntall før 30. juni 2021 kunne stemme ved sametingsvalget. Mellom valget i 2017 og valget i 2021 hadde antall personer registrert i sametingets valgmanntall økt med 3587 personer.

I perioden 2017–2021 bytta de fire kommunene med flest innmeldte i valgmanntallet rekkefølge. I 2017 var landets største valgmanntallskommune Kautokeino (Guovdageaidnu), fulgt av Tromsø (Romsa), Karasjok (Kárášjohka) og Alta (Áltá). I 2021 var derimot bykommunene Tromsø og Alta på topp, fulgt av Kautokeino og Karasjok. Blant disse hadde Tromsøs befolkning av sametingsvelgere økt mest (+420) mens velgerbefolkninga i Sametingets «hovedstad» Karasjok derimot hadde sunket (–15). Femteplassen ble holdt av Oslo i både 2017 og 2021.

Valgkretser

Norge er delt inn i sju sametingsvalgkretser, hvorav seks er innenfor det tradisjonelle samiske landområdet Sápmi, mens resten av Norge er samla i én valgkrets kalt «Sør-Norge».

Hvor mange representanter hver enkelt valgkrets sender, justeres etter antall valgmanntallsførte som bor i valgkretsen. Når man skulle bestemme fordelinga av mandater foran 2021-valget så man hen til fordelinga av valgmanntallsførte per 2019, og dermed mista valgkrets Ávjovárri (Kautokeino, Karasjok og Porsanger – Porsáŋgu) ett mandat til valgkrets Gáisi (mesteparten av Troms fylke, deriblant Tromsø).

Representantfordelinga ble dermed som følger:

  • Nuortaguovlu (Østkretsen): 5
  • Ávjovárri: 7 (–1)
  • Davveguovlu (Nordkretsen): 6
  • Gáisi: 6 (+1)
  • Viesttarmearra (Vesthavet): 5
  • Åarjiel-Saepmie (Sør-Sápmi): 4
  • Lulli-Norga (Sør-Norge): 6

Mellom 2019 og 2021 fortsatte valgmanntallet å vokse, spesielt i valgkretser med større byer. Da valget kom hadde Sør-Norge vokst forbi Ávjovárri. Norge utenfor Sápmi hadde dermed blitt landets største enkeltvalgkrets, skjønt de seks Sápmi-valgkretsene likevel huser over 3/4 av sametingsvelgerne.

Utgangspunkt

Etter valget i 2017 hadde posisjonen til NSR (Norske samers riksforbund/Norgga Sámiid Riikkasearvi) blitt kraftig styrka. Dette partiet hadde fått inn 16 mandater fra egne lister og to mandater fra felleslister sammen med partiet SáB, slik at blokka NSR-SáB til sammen kun var to mandater unna å ha flertall alene.

Det største opposisjonspartiet, Arbeiderpartiet (Bargiidbellodat, AP), hadde derimot blitt svekka ved valget i 2017, og i løpet av perioden 2017–2021 ble deres sametingsgruppe ytterligere redusert av to utmeldinger, sånn at før valget i 2021 hadde partiet ei sametingsgruppe på kun sju personer.

Nordkalottfolket (NKF) hadde begynt perioden som tredje største gruppe (tre representanter), men Senterpartiet (SP) hadde etter hvert overtatt denne statusen på grunn av overganger mellom partiene. Før valget i 2021 hadde SPs gruppe vokst fra to til fire representanter, etter én overgang fra Nordkalottfolket og én fra Arbeiderpartiet.

Samefolkets parti (SáB) hadde tre representanter på Sametinget i perioden. To av disse kom inn fra felleslister med NSR, mens én representant kom inn fra ei SáB-liste som stilte i konkurranse med NSR i valgkrets Sør-Norge.

Árja og Fremskrittspartiet (FrP) hadde kun én representant hver i perioden, til tross for at de målt i prosent hadde hatt om lag like stor oppslutning i 2017-valget som SP og noe større oppslutning enn NKF. Fraværet av utjevningsmandater under sametingsvalg gjorde imidlertid at både NKF og SP fikk inn flere representanter enn Árja og FrP.

Andre med «énpersonsgrupper» i Sametinget 2017–2021 var Høyre, Flyttsamelista, Kautokeino fastboendes liste og Åarjel-Saemiej Gïelh (Sørsamiske stemmer, ÅSG). Av disse er alle utenom Høyre partier som kun stiller i én valgkrets; Flyttsamelista og Fastboendelista hører til i Ávjovárri, mens ÅSG hører til i Sør-Sápmi.

Mens den forutgående sametingsperioden (2013–2017) hadde vært prega av skiftende allianser og presidentbytte underveis, hadde Sametinget i hele perioden 2017–2021 vært leda av en allianse av NSR, Senterpartiet, Flyttsamelista og Åarjel-Saemiej Gïelh. Denne alliansen inkluderte representanter valgt inn på NSR og SáBs felleslister, mens SáBs representant fra Sør-Norge derimot inngikk i opposisjonen. Partiene i alliansen styrte på basis av Muohtačalmmit-erklæringa («Snøfnugg-erklæringa»), med Aili Keskitalo (NSR) som president.

Presidentkandidater

Aili Keskitalo, som hadde vært sametingspresident tre ganger, tok ikke gjenvalg i 2021. NSR valgte Silje Karine Muotka som sin presidentkandidat. Arbeiderpartiet og Nordkalottfolket stilte med henholdsvis Ronny Wilhelmsen og Toril Bakken Kåven som presidentkandidater, noe de også hadde gjort i 2017. Alle de tre presidentkandidatene ved valget i 2021 var bosatt i Alta.

Partilister

Ved 2021-valget stilte elleve partier lister, et kraftig fall fra 2017-valgets 18 partier. De fleste partiene stilte dessuten lister i samtlige valgkretser, mens det til sammenlikning var kun AP og NSR som gjorde dette ved valget i 2013.

Arbeiderpartiet, FrP, Høyre, Nordkalottfolket, NSR og Senterpartiet stilte lister i alle kretser. SáB stilte i alle kretser unntatt den sørsamiske valgkretsen. Valget i 2021 var spesielt for SáB på den måten at partiet nå ikke stilte felleslister med NSR noen steder. Árja stilte lister i alle andre kretser enn Vesthavet og Sør-Sápmi, mens Samenes Folkeforbund stilte i alle kretser utenom Sør-Norge, Sør-Sápmi og Ávjovárri.

Flyttsamelista Ávjovári Johttisápmelaččaid listu og fastboende-lista Ávjovári Daloniid listu stilte som vanlig kun lister i valgkretsen Ávjovárri.

Valglista til det sørsamiske partiet Åarjel-Saemiej Gïelh (ÅSG) ble ikke godkjent, da den hadde blitt levert inn for seint på grunn av en misforståelse rundt tidspunktet for fristen til å levere liste (før 12:00 eller før midnatt på innleveringsdagen). ÅSG anbefalte sine velgere å stemme på NSRs liste i stedet.

Valgresultater

Valgets klare vinner ble NSR, hvis oppslutning økte fra deres gode 2017-resultat (28,1 prosent) til 31,6 prosent. Partiet fikk inn ett mandat mer enn tidligere, og stod dermed kun tre mandater fra å ha flertall alene.

Arbeiderpartiets oppslutning sank fra 17 til 15 prosent, og partiet mista to mandater. Siden APs sametingsgruppe allerede hadde krympa fra ni til sju på grunn av utmeldinger i forrige periode, forble gruppa i praksis like stor som før valget.

Valgets andre klare vinner var Nordkalottfolket, som steg i oppslutning fra 6,6 til 18,5 prosent og fikk inn ni representanter. Dette valgresultatet frambrakte en helt ny situasjon i Sametingets historie: NSR og AP hadde vært tingets to store partier sia det første sametingsvalget i 1989, men nå tok NKF plassen til AP som største opposisjonsparti.

Senterpartiet fortsatte å vokse, fra 7,6 til 9,5 prosent, men gikk likevel i praksis ned i antall representanter på Sametinget. Deres 2017-gruppe hadde vokst fra to til fire på grunn av overganger fra AP og NKF, mens ved 2021-valget fikk partiet inn tre representanter.

Valget i 2021 medførte en markert nedgang i antallet «énpersonsgrupper» på Sametinget. Etter 2017-valget var det sju partier som hver hadde én representant på tinget, mens det etter valget i 2021 var kun tre slike igjen.

«Skilsmissen» mellom NSR og Samefolkets parti (SáB) endte med at SáB kun fikk inn én representant på Sametinget, fra valgkrets Sør-Norge. I de kretsene der SáB tidligere hadde stilt fellesliste med NSR, vant partiet ingen representanter. De to øvrige enkeltpersonslistene på tinget etter 2021-valget var flyttsamelista Ávjovári Johttisápmelaččaid listu og FrP, som kom inn med én representant fra Nordre valgkrets.

I den sørsamiske valgkretsen overtok i praksis NSR mandatet til ÅSG, som ikke stilte liste og anbefalte sine velgere å stemme på nettopp NSR. Partiene Høyre, fastboendelista Ávjovári dáloniid listu og Árja falt ut av Sametinget.

Mandatfordeling fra 2021

  • Arbeiderpartiet: 7 (endring: –2 sammenligna med 2017-valget; 0 sammenligna med mandatfordeling før 2021-valget)
  • Árja: 0 (–1)
  • Fremskrittspartiet: 1 (0)
  • Høyre: 0 (–1)
  • Johttisápmelaččaid listu: 1 (0)
  • Kautokeino fastboendes liste: 0 (–1)
  • Nordkalottfolket: 9 (+6 sammenligna med 2017-valget; +7 sammenligna med mandatfordeling før 2021-valget)
  • Norske Samers Riksforbund: 17 (+1)
  • Norske Samers Riksforbund/Samefolkets parti (fellesliste): 0 (–2)
  • Samefolkets parti: 1 (0)
  • Senterpartiet: 3 (+1 sammenligna med 2017-valget; –1 sammenligna med mandatfordeling før 2021-valget)
  • Åarjel-Saemiej Gïelh: 0 (–1)

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg